Is uten melk, sukker og egg – et sunnere alternativ :)

Er du lysten på noe søtt, men vil ikke fråtse i sukker og fløte?

Her kommer oppskriften på en supergod og næringsrik sjokoladeis.

Her hos oss slikker de søte små skåla helt rein for å få med seg rubbel og bit… 😉

 

Til 2 porsjoner (eller 1 stor) trenger du:

Å kutte opp 2 godt modne bananer som du legger i fryseren. De må ligge til imorgen….

Dess modnere bananene er, jo søtere og bedre er de å lage is av.

Så, når det er morgen og søndag kan du gjøre som følger:

Putt bananbitene i en kjøkkenmaskin med s-blad eller bruk en KRAFTIG stavmikser.

Tilsett videre:

4 ts lønnesirup eller agavesirup (supermat)

2 ss kakaopulver (råkakao) (supermat)

2 ss hvitt nøttesmør av mandler

2 ts vaniljepulver (rawfood)

ev 1 ts lecithinpulver (supermat, gir isen en rundere, fyldigere og mildere smak i tillegg til supre næringsstoffer)

Del gjerne klumpen med frossen banan litt før alt blandes godt i kjøkkenmaskinen.

Så er det bare å servere is til de / den ishungrige 😉 En is som tilfører kroppen næring, er mettende og som ikke gir sukkerkikk. Du blir glad, kroppen din blir glad: Win win 🙂

PS: Denne isen har vært en hit hos oss fra første stund, derfor har jeg alltid frossen banan i fryseren.

Currykylling med koriander

Idag starter jeg med å skryte av meg selv – hehe 🙂

Wow, for en suverent god middag jeg laget igår! Både liten og stor» mmmm-et» der vi satt og spiste og pratet om stort og smått, og eldstemann på 5 år bedyret at dette ville han ha til middag idag også.

Utgangspunktet mitt var en oppskrift jeg fant i lokalavisa for litt siden. Opprinnelig er oppskriften med svinefilet. Ettersom jeg ikke tåler svin, byttet jeg ut svinekjøttet med kylling. Og da vi er en småbarnsfamilie, modererte jeg bruken av chili og ingefær i tillegg til å ha mer væske i sausen. Om du ønsker å ha en sterkere variant enn skissert nedenfor, halver væskemengda (og smak deg fram) og ev øk chili- og/eller ingefærmengden. Jeg har også tilføyd sopp og brokkoli da jeg synes oppskrifter inneholdt litt lite grønnsaker. Dersom du følger oppskriften vil du mest sannsynlig løyve saus, som er ypperlig å bruke som base til suppe 😉

Gårsdagens suksessoppskrift lyder som følgende, 4 porsjoner:

4 sjalottløk (store)Currykylling med koriander

2 cm fersk ingefær

1/3 rød chili

1 ts gurkemeie

2 ts salt

1 ts karripulver

3 ss kaldpresset rapsolje

400 gram kyllingfilet

1 kanelstang

2 bokser kokosmelk (8dl)

Litt vann, ca 1,5 dl

Litt kremfløte, ca 1-1,5 dl

150 gram sukkererter

1/2 brokkoli

12 stk champignon (små)

noen grener koriander

Tilbehør:

3 dl brun naturris

6 dl vann

litt salt

noen grener koriander

Soyasaus ( vi bruker Tamari da den er glutenfri), tilsettes etter smak og behag ved bordet

Start med å koke risen. Den trenger 45-60 minutter. Husk å skylle den godt før koking.

Skrell og del sjalottløkene i to. Fjern skallet på ingefæren og kutt den i mindre biter. Putt begge deler i en foodprosessor / kjøkkenmaskin med S-blad. Del chilien i to på langs, fjern frøene og putt den sammen med krydderet i foodprosessoren. Kjør til alt er hakket opp og fått en fin gul farge.

Varm rapsoljen i en stekegryte på middels varme. (Det er viktig å ikke bruke for sterk varme, da blir de gode stoffene i den kaldpressede oljen ødelagt. Maten blir skikkelig stekt likevel, det tar bare litt lengre tid.) Tilsett løkmiksen, demp varmen et par hakk og la det surre i noen minutter mens du kutter opp soppen og kyllingfilet i 1 cm tykke skiver. Skru opp igjen varmen, tilsett kjøttet og soppen og stek til kjøttet har fått litt farge. Putt deretter kanelstang og kokosmelk oppi gryta og gi det et oppkok. La det så stå og småkoke i 10 minutter. Mens herligheten småputrer deler du opp brokkolien i buketter og tilsetter disse 4-5 min før servering. Del sukkerertene i to på langs og kutt opp korianderen. Sukkerertene tilsetter du det siste kokeminuttet før servering, korianderen drysses over ved servering.

Og vips du har en aldeles nydelig middag ståendes på bordet til fristelse for store og små smaksganer 🙂

Om du ønsker litt fakta om dagens middag, fortsett med «dagens leksjon» og la deg inspirere ennå mer av de magiske effektene denne retten gir 😉

Fordelene med brokkoli er mange: den er rik på fiber, er antibiotisk (bakteriedrepende/-hemmende), har antivirus-effekt, er leverstimulerende. Næringsinnholdet består av kalsium, magnesium, fosfor, vitamin B3 og B5, betakaroten, Brokkolien er i tillegg rik på C vitamin og folsyre. Brokkolien er en av grønnsakene som blir betegnet som den perfekte matvare 🙂

Ingefær er fin mot kramper og stølhet, demper/fjerner kvalme, forbedrer sirkulasjonen, er fin mot menstruasjonssmerter og bra ved rekonvalesens. Inneholder kalsium, magnesium, fosfor og kalium. Ingefæren blir som brokkolien betegnet som den perfekte matvare. Den reduserer gass i tarmsystemet, er bra for huden, demper forkjølelsesplager

Løk virker antibiotisk så vel som antiseptisk (infeksjonsdempende/-hemmende), motvirker kramper, er spasmereduserende ved astma, har høy avgiftningsevne (dvs fjerner avfallsstoffer i kroppen), fjerner tungmetaller og parasitter. Løk inngår i de matvarene som går under betegnelsen «Mirakelmat» og er en matvare vi anbefales å spise mer av.

Sopp virker blodfortynnende, kolestrolsenkende og styrker immunforsvaret. Den inneholder kalsium, jern, magnesium, vitamin B3 og B5, folsyre og sink.

Sukkererter er en fin kilde til grønnsaksproteiner, de styrker mage og lever. I tillegg inneholder de kalsium, magnesium, fosfor, B-vitaminer, folsyre, kalium, sink og jern.

Fersk chili er svært rik på antioksidanter, stimulerer blodsirkulasjonen og kan dermed redusere faren for blodpropp, øker forbrenningen og er også kjent for å øke den seksuelle lysten og prestasjonsevnen. (Dersom du blander chili og sitron i vamt vann har du en blanding som kan virke noe slimløsende ved forkjølelse.)

Koriander virker rensende på kroppen (hjelper kroppen å kvitte seg med metaller og giftstoffer, noe vi trenger med tanke på den økende forurensingen), blir brukt for å behandle fordøyelsesproblemer, angst, søvnløshet, hodepine, urinveisinfeksjoner pluss mye mer. Koriander inneholder i tillegg et stoff (dodecenal) som er nesten dobbelt så effektivt for å drepe salmonellabakterier som antibiotika.

Kylling virker slimoppløsende ved forkjølelse (nettopp derfor anbefales du å spise kyllingsuppe når du er forkjølt) og er mildt antibiotisk. Av vitaminer inneholder kyllingen vitamin A, B3, B6 og K i tillegg til natrium, kalium og magnesium. (Reddikker virker også slimløsende, de klarner bihuler og sår hals og er dermed gode «forkjølelsesvenner»).

Brun ris er nerveberoligende, letter depresjoner, gir mye og god energi (energimat). Inneholder kalsium, jern, magnesium, fosfor, kalium, sink, mangan, vitamin B3, B5 og B6, samt folsyre.

PS: Er du glad i sterk mat? Når vi spiser sterk mat som brenner på tunga, tror hjernen at vi har skadet oss og sender derfor ut signaler til binyremargen om å produsere adrenalin (kroppens eget smertelindrende stoff), noe som øker lykkefølelsen vår 😉

Dagens tips for en bedre hverdag

RIS

brun risDen hvite polerte risen er mye brukt, men uheldigvis inneholder den lite næring da både skallet og kimen er fjernet og det kun er stivelsen igjen. Brun naturris inneholder fortsatt kimen og i den sitter viktige næringsstoffer og vitaminer (blant annet ulike B-vitaminer), mineraler samt fiberFiber letter fordøyelsen og er gunstig for forebygging av tarmkreft. I tillegg gir fiber mer metthetsfølelse og det er lettere å holde ønsket vekt. I snitt spiser vi 18 gram fiber daglig, et inntak som helst skal ligge på 25-35 gram pr dag.

ERGO: Du har alt å vinne på å skifte ut den hvite risen med natturris. Kroppen din blir gladere og du blir gladere 🙂 Om du er veeeldig glad i den hvite polerte risen, er det jo noe som heter hverdag og noe som heter fest 😉

PS: Villris (som egentlig ikke er ris men gras) er den aller beste ernæringsmessig. Den er dog vanskeligere å få tak i og dermed dyr. Et godt kompromiss er å blande brun naturris og villris.

Sjokoladegleder

En god del av oss liker det søte, mellom annet sjokolade. Og jeg er intet unntak 🙂sjokolade

Selv om jeg gjennom kostholdsomleggingen har blitt «avsukret» (jeg har ikke det konstante søtsuget og litt søtt er nok), har jeg gjerne hjemmelaget sjokolade ståendes i kjøleskapet slik at jeg kan kose meg med en bit eller to i ny og ne. Ettersom jeg hverken skal ha melk, sukker eller kunstige søtningsstoff, er det ikke mange alternativene å oppdrive i butikkene. Ergo: jeg tar saken i egne hender og lager mine egne sjokolader – til stor glede både for liten og stor her i huset 🙂

Når jeg lager sjokolade bruker jeg raw food, for jeg ønsker å få en sunnest mulig sjokolade der vitaminer, mineraler, antioksidanter og andre næringsstoffer er best mulig ivaretatt og ikke sterkt forringet eller omtrent ødelagt pga for høye temperaturer under produksjon. Tenk at vi faktisk kan tilføre kroppene våre gode stoffer ved å spise sjokolade – LUKSUS! Og om du er nysjerrig på hva råkakao tilfører oss av vidundermidler anbefaler jeg deg å fortsette lesingen 😉

Vanlig sjokolade som vi kjenner fra dagligvarebutikker inneholder store mengder sukker. Den harde sannhet ang denne sjokoladen er faktisk at det eneste den gir oss er sukkerkikk. Næringsinnholdet i kakaoen er kraftig redusert pga høye temperaturer, og når det iblandes melk (eller andre meieriprodukter) i sjokoladen blir det vanskeligere for kroppen å ta opp de næringsstoffene som er igjen… Ettersom jeg hverken tåler sukker eller melk er min hjemmelagde sjokolade mitt alternativ til å tilfredstille «sjokomanen» i meg. Etter å ha tilegnet meg kunnskap om råkakao og naturlige søtningsmiddel (kokossukker, kokosmelis, bjørkesøt, agavesirup, lønnesirup, yaconsirup osv) synes jeg ikke det er noe offer å måtte velge bort non stop eller kokesjokolade (melkefrie), for etter «avsukringen» er min egen sjokolade mer enn søt og god nok 😉 Og ikke minst føles det godt å være snill med kroppen min, for da er jeg jo snill med meg selv. Og tenke seg til: sjokolade laget av råkakao gir lykkefølelse pga av at kakaoen inneholder «lykkestoffer»!

Råkakao inneholder

– svært mye magnesium (beskytter hjertet, virker avslappende på menssmerter samt muskler, øker hjernekapasiteten og er i tillegg svært viktig for en sterk beinbygning). Dette mineralet kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse.

– krom (bidrar til et balansert blodsukker)

sink (viktig for immunsystemet, leveren, bukspyttkjertelen og huden)

– ekstreme mengder antioksidanter (mer enn blåbær / gojibær / grapefrukt…..)

– og øker lykkefølelsen pga av stoffer som fenylalanin og anandamide

Har du blitt nysjerrig på å lage din egen sjokolade som du kan nyte med god samvittighet og som bidrar til en sunnere livsstil om den byttes ut med vanlig sjokolade? Ja takk til en sunnere kropp og en friskere sjel, sier jeg 😉

Nedenfor er min favorittoppskrift – selvsagt egenkomponert 😉

100 gram kakaomasse

50 gram kakaosmør

3 ss cocosa ekstra virgin

30 gram kokosmelis (Gula Java)

1,5 ss Stevia (den rene, ublandede)

2-3 ts vaniljepulver (bourbon)

form2Alle ingrediensene fås kjøpt hos helsekostbutikker. (Unntak: Steviapulveret har jeg kjøpt på Coop Xtra.)

Kakaomassen og kakaosmøret hakkes og smeltes i vannbad.

Bland i kokosoljen (cocosa), det søte samt vaniljepulveret og bland godt.

Sjokoladerøren helles i en tom isboks eller lignede eller i små former og settes i kjøleskap for å stivne.

Jeg har kjøpt mine sjokoladeformer på Jernia.

Den ferdige sjokoladen bør oppbevares i kjøleskap.

Kos deg!

PS:  På okosjokolade.no finner du også sjokoladeoppskrifter.

Grøt med røstede frø og gojibær

Grøt med røstede frø og gojibær

En ting er sikkert og visst: jeg ELSKER grøt! Det er svært sjelden at det går en hel dag uten, for inntil jeg la om til glutenfritt kosthold har «grøtomanen» jeg levd uten grøt i årevis ettersom jeg ikke tåler «vanlig» grøt. Så her er det snakk om en ordentlig hverdagsglede for min del 🙂

Favoritten min er grøt av hel bokhvete og quinoaflak, som jeg koker sammen med kanelstenger. NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på quinoa, så prøv deg fram. Jeg tåler denne urten, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.

Bokhveten skylles godt i rennende vann før kokestart.

Jeg bruker ca halvparten vann da bokhveten ikke koker så bra uten. Resten av væska er gjerne en blanding av kokosmelk/rismelk/geitemelk.

Rismelka tilfører sødme, geitemelka fylde og kokosmelka både fylde og litt sødme. Om du ønsker å virkelig kjenne kokossmaken, bruk kun kokosmelka i tillegg til vannet.

Hel bokhvete trenger ca 40 min med koking. Og jeg koker mange porsjoner i slengen, slik at den holder til flere dager og til flere munner. Grøten er barnas frokostfavoritt, så det er praktisk å bare kunne varme den opp. Og den er minst like god da som når den er nykokt 😉  Når tiden ikke strekker til, har jeg brukt bokhveteflak sammen med quinoaflak. Da er grøten ferdig på 1-2-3 🙂

For min del er det en absolutt nødvendighet med røstede frø på grøten. De smaker fortreffelig og gir mer å tygge på. Her har jeg brukt gresskarkjerner og solsikkefrø som jeg har røstet midt i ovnen på 200 grader i 5 min. Jeg prøvde en gang å riste de lengre for å eventuelt få frem ennå mer smak, men uten hell. De ble bare brent…. Ikke bare tilfører frøene mer smak, de gir selvsagt også mer næring til kroppen. Gresskarkjernene inneholder mye mineraler, vitaminer, protein og umettet fett. De er supre på grøt, i frokostblandinger, som snacks, i wok og i / på rundstykker o.l. Solsikkefrø er også en god kilde til protein og de inneholder vitaminer og mineraler i tillegg til de gode enumettede og flerumettede fettsyrene.

Angående søtt på grøten: Hva med å bytte ut det hvite raffinerte sukkerert med for eksempel honning eller kokossukker? Det er et mye sunnere alternativ. Det hvite raffinerte sukkeret som vi kjenner stjeler faktisk fra kroppens vitamin- og minerallagre i fordøyelsesprosessen. Honning og kokossukker derimot tilfører kroppen vår næring istedet for å frarøve den det. Enkel regning tilsier da at vi fungerer bedre på alternative og naturlige søtningsmiddel 😉 Kokossukker har dessuten lav GI, dvs at den ikke gir den raske blodsukkerstigningen med påfølgende blodsukkerfall som vanlig sukker («sukkerkikk»), men en mer langvarig og god energi. Dette sukkeret er like søtt som vanlig sukker og har en nydelig karamell- /kokosaktig smak. Bare plusser her 🙂 Kokossukkeret, også kalt kokosblomstsukker, fås kjøpt i helsekostbutikker. Og tro det eller ei: grøten smaker også svært godt uten sukker / naturlig søtningsmiddel. Om du ønsker å prøve / venne deg til grøt uten søtt, er det også et godt alternativ å blande banan / pære i den.

Quinoaen har jeg allerede skrevet om i et tidligere innlegg.  Men hva er så Gojibær og bokhvete?

Gojibærene blir kalt «frukten for et langt liv». De er proppfulle av antioksidanter, c-vitamin (mer enn appelsin), betakaroten (mer enn gulrot), 18 aminosyrer (deriblant alle de 8 essensielle), i tillegg til en hel haug med mineraler og sporstoffer. Bærene gir de «langsomme karbohydratene», dermed gir de brennstoff til kroppen vår som gir langvarig energi. Bærene er kolestroldempende og betennelseshemmende, de virker foryngende på huden (yes!), gojite har positiv effekt på alle slags fordøyelsesplager, deriblant magesår og irritert tarm (yes!), bærene bidrar til et balansert blodsukker (yes!), styrker blodsirkulasjonen og mye annet som kroppen vår nyter godt av. De er rett og slett aldeles supre 🙂 Så her er det bare å legge turen innom helsekost en av de nærmeste dagene. Bokhveten og quinoaflakene får du også kjøpt der. Gojibærene er supre i sjokolade. Kommer med oppskrift på det senere 😉

Bokhvete er en urt, hvorav det er frøene (helt korrekt: fruktene) som brukes i matlaging. Smaken er søtaktig. Bokhveten er naturlig fri for gluten, har et høyt innhold av proteiner, ca 16%, inneholder mye kostfiber som gjør godt for magene våre, mye stivelse, og den har en god del mineraler, deriblant jern, fosfor, kalium, magnesium og kalsium. I tillegg inneholder bokhveten mye lysin (aminosyre) som vi finner lite av i andre kornslag. Er det rart jeg har blitt hektet? Bokhveten finnes både som hele frø, flak og som mel og er ypperlig å bruke i brød, pannekaker og grøt. I kjøttretter kan den dessuten erstatte en del av kjøttet.

Dagens lunsj: Grøt :)

Bli kjent med quinoa

Quinoa er en urt som er beslektet med spinat og rødbeter. De to sistnevnte går under betegnelsen mirakelmat da de inneholder MYE som er særdeles bra for kroppen vår. I tillegg smaker de godt også 😉 Quinoa er også det som jeg vil betegne som mirakelmat, for frøene tilfører kroppen vår en høy andel protein og relativt mye fett av god kvalitet, samt vitaminer og mineraler. Quinoa kan mer enn gjerne erstatte ris / couscous eller iblandes disse for å høyne næringsinnholdet.

Noe quinoa er spesielt rik på er de essensielle aminosyrene lysin (sterke antivirusegenskaper), metionin og treonin, noe som vi finner lite av i korn og belgvekster. De essensielle aminosyrene kan ikke kroppen vår danne selv, derfor er det livsnødvendig at vi spiser mat som inneholder disse. Aminosyrene i protein er kort sagt kroppens byggesteiner.

Jeg bruker som regel quinoamel eller -flak i brød, og ikke minst i pannekakerøren. Ikke bare pga av det høye næringsinnholdet, men fordi det smaker godt også! Og for de av oss som ikke tåler melk fra ku eller som av andre grunner ikke drikker/bruker kumelk: Aminosyresammensetningen i quinoa blir av Verdens Helseorginasjon regnet som fullgod med melkeproteinene 🙂 Quinoa inneholder i tillegg mer kalsium enn melk 🙂

Quinoa er også ypperlig å ha i salater (kok hel quinoa, hvit/rød/svart) og koke grøt av (flakene). Det er en ting som er viktig før du begynner å tilberede quinoaen: skyll frøene godt!

Jeg begynte å bruke disse «mirakelfrøene» tidligere i år, og jeg har så absolutt latt meg imponere over den gode energien de tilfører kroppen min 🙂 Og jeg tuller ikke, du kjenner forskjell. Quinoa er energimat! Ikke nøl – løp og kjøp 😉 Du finner quinoa i helsekostbutikker. Vi anbefales å bruke quinoa ukentlig (og mer enn gjerne daglig). Etter at du har åpnet forpakningen bør du oppbevare den svalt og i en lufttett boks.

Har som plan å bake kjeks av quinoa. Når det blir tør jeg ikke å si noe om, men jeg kommer til å blogge om det, så om du har blitt nysgjerrig på bruken av disse frøene, følg med 😉

Og til alle jenter som leser dette: kroppen vår er slik skapt at vi trenger vegetabilske proteiner, mer enn gutta. Vi fungerer rett og slett bedre da! Så ta dagens utfordring: Bytt ut noe av de animalske proteinene (fra kjøtt) med vegetabilske proteiner 🙂 Og bruker du quinoa i brød blir de sunnere, saftigere og gir energi som varer lenger 😉

Andre melsorter som også er rike på vegetabilske proteiner er for eksempel: kokosmel, kikertmel, ammarantmel. Og hva er så disse sier du – jo det skal jeg fortelle deg, en annen gang 😉

Enn så lenge: Ha en aldeles fortreffelig positiv dag 🙂

NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på denne urten, så prøv deg fram. Jeg tåler quinoaen, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.

PS: 2013 er faktisk kåret til «Quinoa-året» av FN – ennå en god grunn til å bli kjent med denne planten.

LammemiddagIdag har jeg ikke bare prøvd noe nytt idet jeg begynte å blogge, jeg har også testet ut leirgryte for første gang. Og en ting er sikkert og visst: dette hjelpemiddelet kommer til å bli flittig brukt fremover, for mens maten ordnet seg selv i stekeovnen fikk jeg brukt tiden på noe jeg heller vil, nemlig å leke sammen med barna etter endt barnehagedag. Og middagen falt i smak både hos liten og stor 🙂

Oppskrift på dagens lammemiddag:

Først legger du leirgryta til bløt i vann slik at porene får fylt seg opp, min 10 minutter.

Krydre kjøttet (salt, pepper, rosmarin), hell over litt kaldpresset rapsolje og bland godt. Dagens kjøtt hos oss var fårikålkjøtt av lam.

Du tar det du har av ferske grønnsaker i ditt kjøleskap, men en absolutt nødvendighet er gul / rød løk, purreløk og hvitløk.

Løken kuttes i ringer, hvitløksfeddene knuses med et knivskaft og blandes sammen med kjøttet i tillegg til friske urter som mynte (gir en søtlig smak) og kruspersille.

Idag brukte jeg gulrøtter, persillerot og brokkoli av andre grønnsaker samt poteter delt i båter. (Om du ikke vil at brokkolien skal bli altfor godt stekt, er det lurt å tilsette den etter ca 45-60 min.)

Potetene krydret jeg litt med salt og pepper samt helte litt olje over og blandet dette separat i en skål før jeg la det øverst i leirgryta.

Deretter var det bare å legge over lokket, sette gryta inn i kald stekeovn (nest nederste rille), sette på over- og undervarme på 225 grader og la herligheten godgjøre seg i 1,5 time mens jeg koste meg med andre ting enn å stå over komfyren 🙂

Og ikke nok med at middagen stekte seg selv, det ble omtrent ingen oppvask heller. Ennå mer tid frigjort 🙂 Win-win-Win!

Dagens middag