Gojibær som «skjønnhetsmat»

Jeg har skrevet om gojibær tidligere under kategorien «Frokost / lunsj / kveldsmat», men ønsker å trekke fram bæret her også pga dets foryngende effekt. Gojibærene forbedrer lever- og fordøyelsessystemet vårt. Som tidligere nevnt (under kategorien «Skjønnhetsmat»: Brokkoli) er leveren vårt viktigste avgiftningsorgan. Dess bedre leveren renser, dess friskere kropp og finere hud får vi 🙂 Bærene gir også i seg selv næring til huden vår, og de kan stimulere kollagenproduksjonen og gjennom det virke foryngende på huden vår.

Første gang jeg smakte disse bærene syntes jeg de smakte litt «høy», men det tok ikke lang tid før jeg virkelig begynte å like smaken. Det kan være greit å ha i bakhodet at det hetes at barn gjerne må smake på nye ting 10-20 ganger før de liker maten de blir introdusert for. Og vi voksne er vel ikke nødvendigvis alltid så forskjellige fra barna her? Det er en grunn til at det heter matvaner…. 😉

Personlig bruker jeg gojibær daglig i for eksempel musli, sjokolade, energiblandig (en blanding jeg lager av store kokosflak / kakaonibs / gojibær), på grøt, i bakverk, i syltetøy og rett og slett bar. Med andre ord: de er svært anvendlige 🙂

Brokkoli som «lykkemat»

Brokkoli inneholder en god del folsyre (B9, også kalt folat og folinsyre).

Folsyren på sin side styrker produksjonen av lykkestoffet serotonin som gjør oss gladere og lykkeligere. I lykkepillene som leger kan foreskrive er det nettopp stoffet serotonin som spiller en sentral rolle.

Hva er vel bedre enn å spise seg frisk på mat i stedet for piller 😉 Nettopp av denne grunn liker jeg å kalle brokkoli for en av naturens egne «lykkepiller».

PS 1: Bruk av p-piller reduserer folsyrenivået i kroppen vår, så kvinner og jenter: fråts i brokkoli!

PS 2: Brokkoli inngår blant de matvarene som kalles «mirakelmat». Betegnelsen brukes pga av matvarens gode og helsebringende egenskaper.

PS 3: Brokkoli inneholder også vitamin B2, et vitamin som forskning har vist reduserer tretthet og utmattelse.

Brokkoli som «skjønnhetsmat»

Visste du at brokkoli har skjønnhetseffekt på hud, hår og negler både fordi den har en dypt rensende effekt og pga dens høye innhold av B-vitaminer?

Brokkoli renser hele fordøyelsessystemet vårt. Den renser og stimulerer også leveren, som er vår viktigste giftstoffjerner. Når leveren jobber på sitt mest optimale og fjerner lagrede giftstoffer har også kroppen vår det bedre (YES!). I tillegg til å stimulere til avgiftning har brokkoli en forebyggende effekt: den forhindrer lagring av skadelige giftstoffer, noe som visuelt gir seg utslag i at huden vår blir synlig bedre 🙂 Innholdet av B2 virker også svært positivt på skjønnheten vår ved å styrke hud, hår og negler.

Noen god grunn til ikke spise brokkoli? 😉

PS 1: Brokkoli inngår blant de matvarene som kalles «mirakelmat». Betegnelsen brukes pga av matvarens gode og helsebringende egenskaper.

PS 2: Forskning har vist at når vi tilfører kroppen vår vitamin B2 og B12 (aller helst gjennom maten, alternativt også som kosttilskudd) reduseres tretthet og utmattelse.

 

Mortel

MortelPå kort tid har jeg blitt helt avhengig av dette lille, men svært hjelpsomme redskapet.

Marinering av kjøtt / fisk / grønnsaker osv åpner for en ny smaksverden hvor behovet for mellom annet salt reduseres ettersom marinaden gir mye smak. I tillegg blir maten saftigere.

Her forleden dag tilberedte jeg vel 500 gram fisk pluss godt med grønnsaker i ovnen og vart særdeles overrasket over at 1,5 ts med salt var nok(!). Trikset er å la maten ligge i marinaden i minst 30 minutter før stekingen begynner 😉

Dagens tips

TE

Er du glad i en kopp varm te?

Te reduserer opptaket av jern i kroppen, derfor anbefales vi å legge tedrikking til etter at vi har spist / utenom måltidene.

Angående tilberedning:

Ikke bruk kokende vann når du skal trekke teen din, det gir teen lett en bitter smak.

Pose-te: trekker du i vann på ca 85 grader.

Løsvekt-te: trekker du i vann under 70 grader

Synergieffekt: 1+1=3

Skulle ønske at Norge som er / vil være et foregangsland på mange fronter også kunne tenke utenfor boksen og se verdien av å nyttiggjøre seg av all den gode kunnskapen angående alternativ medisin og alternative behandlingsformer som vi har her i Norge, i tillegg til den allmenne medisinen.

Vi trenger allmennmedisinen. Den er bare ikke tilstrekkelig alene. Vi trenger også alternative behandlingsformer hvor det ikke er nok å dempe symptomer med medisiner, men hvor den /de faktiske årsaken / årsakene til sykdommen / lidelsen blir funnet, tatt på alvor og behandlet. Å se hvert menneske som en unik person, med lik rett til å kunne bli frisk / få et bedre liv er vesentlig. Om Norge ikke hadde vært så konservativt på helsefronten er det manges hverdag som ville ha fått seg et betydelig løft, noe alle, både enkeltmenneskene, lokalsamfunnene, nasjonen og helsenorge ville tjent på. Det er trist og hjerteskjærende når vi kan lese om at til og med barn så unge som 8-10 år sliter med ME, en mystisk sykdom som legene ikke vet årsaken / årsakene til. En sykdom mange sliter med. En sykdom som sterkt forringer livskvaliteten til den som er rammet, og som i stor grad også berører nær familie.

1+1 kunne ha vært 3 og vel så det både når det gjelder ME og andre sykdommer om vi hadde tatt det beste både fra allmennmedisinen og alternativ behandling, og om alternativ behandling ble dekket slik som behandling innenfor allmennmedisinen blir. Ikke alle har økonomiske midler til fritt å kunne velge ønsket behandlingsform. Det er urettferdig og uverdig at klasseskillet, manglende opplysning og helsenorges skylapper angående alternative behandlingsformer skal avgjøre om du har muligheten til å bli frisk / friskere eller ei.

Kalkunfilèt med basilikum og sitronmelisse

Det er så kjekt å kunne starte dagen med et smil om munnen 🙂 For jeg må smile fornøyd etter gårsdagens middagssuksess (og her skryter jeg av meg selv igjen – er ikke måte på altså… 😉 )

Middagen startet med en tur innom butikken hvor jeg gikk rundt og luktet på ulike friske urter. I utgangspunktet hadde jeg null idèer angående middag. Men etter å ha sniffet meg litt rundt gikk jeg til innkjøp av frisk basilikum og sitronmelisse. I min nese kjentes de ut til å kunne gi en god smak i en marinade. Og ganske riktig 🙂 Grunnen til at jeg har valgt kalkun er at den er «lykkemat». Når vi spiser kalkun dannes det lykkestoffer i kroppene våre og vi føler oss bedre 😉 Av samme grunn anbefales vi å spise mer bønner, som i tillegg er en super kilde til animalsk protein og kostfiber.

Til dagens middagstips trenger du:

(3-4 porsjoner)Kalkunfilet m basilikum og sitronmelisse

400 gr kalkunfilet med skinn (ev kyllingfilet) – LYKKEMAT!

1/2 boks m mais (liten)

En god håndfull små tomater

1/4 rødløk

1 stor eller 2 små gulrøtter

En god håndfull hvite bønner (ferdigkokte) – LYKKEMAT!

2 avocadoer

1/4-1/3 agurk

Div salat (babyspinat, ruccola, crispi, rød Lollo…)

Pasta av ris (ev bokhvete)

Himalayasalt

Til marinaden:

Kaldpresset olivenolje

En liten håndfull frisk basilikum

En liten håndfull frisk sitronmelisse

1,5 cm fersk rød chili

Himalayasalt, malt sort pepper, gurkemeie, karri og malt ingefær

Start med å lage marinaden i en mortel. Knus og rør godt rundt til urtene «synker sammen».

Skjer kalkunfileten i 1,5 cm tykke stykker, legg de i marinaden og rør godt rundt. Da jeg tok middagen litt på sparket igår, fikk ikke kjøttet ligge mer enn 30 min i marianden. Heldigvis viste det seg å være tilstrekkelig for å gi kjøttet en god smak. Om du har anledning kan du gjerne legge kjøttet til marinering allerede kvelden/dagen i forveien, ev om morgenen. I tillegg til å gi kjøttet ennå mer smak er det også tidsbesparende når du lager middagen. Mens kjøttet godgjorde seg skylte og kuttet jeg opp grønnsakene og la de i hver sine små skåler, salatbladene i en større. Jeg kokte så pastaen mens jeg stekte kjøttet på middels sterk varme (for å ikke ødelegge næringsstoffene i oljen). Husk å varme stekepannen godt opp for du begynner stekingen (tar litt lenger tid enn når du bruker full varmestyrke), og skru ned varmen når kjøttet nærmer seg stekt på begge sider. Å bruke filèt med en skinnside gir mer smak enn å bruke ren filèt, ren filèt på sin side gir en magrere variant. La smak og behag bestemme 😉 Når pastaen er ferdig kokt og kokevannet silt av, heller du over olivenolje og rører godt rundt.

Server gjerne med rømme til, og sett gjerne frem de friske urtene på bordet så spisegjestene kan plukke og blande selv 😉 Det var stor stas for småtrolla mine å kunne velge akkurat de grønnsakene de selv ønsket. Jeg utfordret dem til å velge minst 3 grønnsaker, hvorav minst en de ikke hadde smakt tidligere. Utfordringen synes de var morsom og tok den på strak arm 😉

Rispastaen (naturlig fri for gluten), chilien og kalkunfilèten har jeg kjøpt på Ullandhaug Økologiske Gård (Stavanger).

Mais, tomater, kokte hvite bønner (Go Green), rødløk, gulrøtter, avocado, agurk og friske urter har jeg funnet hos Coop OBS! Hypermarked blant det de tilbyr av økologiske varer. Salaten kjøpte jeg også på hypermarkedet.

Himalayasaltet er kjøpt i helsekostbutikk. Litt artig med lyserosa salt 😉

Litt teori om dagens grønnsaker:

gulrot inneholder kalsium, magnesium, kalium, fosfor og betakaroten. Den har prima avgiftningsegenskaper (fjerner avfallsstoffer i kroppen vår), er kjempefin for lever og fordøyelsessystem, er bra for nyrene, dreper bakterier og virus.

mais inneholder jern, magnesium, kalium, sink og vitamin B3. Den er ypperlig for hjernen og nervesystemet, er fin mot eksem, motvirker kreft, og er rik på essensielle fettsyrer.

agurk inneholder kalium og betakaroten. Den er vanndrivende, avførende, løser opp urinsyre som danner nyre- og blæresten, er bra for fordøyelsen og regulerer blodtrykket.

– tomat inneholder kalsium, magnesium, fosfor, betakaroten, folsyre og vitamin C. Den er antiseptisk, alkalisk, og rå tomater demper leverbetennelse.

– hvite bønner inneholder mye planteprotein, kostfiber, natrium, jern, kalium, kalsium og magnesium. Inneholder aminosyren tryptofan som stimulerer til økt produksjon av serontonin, et av kroppens lykkestoffer!

– spinat inneholder betakaroten, folsyre, kalium, jern, vitamin B6 og C, kalsium og magnesium. Den er kreftforebyggende, regulerer blodtrykket, bygger opp immunforsvaret, er bra for skjelettet og inngår i gruppen «den perfekte matvare».

hvitløk inneholder kalsium, fosfor, kalium og vitamin C. Den er antibakteriell, antiseptisk (infeksjonsdrepende/-hemmende), motvirker virus, er blodfortynnende og kolestrolsenkende, og er naturens eget antibiotikum. Hvitløk inngår i gruppen «den perfekte matvare».

BON APPÈTIT!

PS: Selv om jeg og mine småtroll ikke tåler kumelk tåler vi seterrømme, meierismør og kremfløte, noe de aller fleste som er intolerant mot kumelk gjør. Her er det viktig å være oppmerksom på at det er snakk om seterrømme, ikke lettrømme. Ønsker du «lettrømme» blander du bare litt vann i seterrømmen. Angående kremfløten kan du gjerne velge den laktosefrie varianten, men det er ikke en nødvendighet.

Sjokoladepålegg til hverdags og til fest

Titt på dere 🙂

Interessert i en oppskrift på et sjokoladepålegg som både er sunt og godt?

Da mine småtroll mellom annet måtte kutte ut kumelk og sukker, lette jeg på nettet og i bøker etter alternativer til kosemat. Resultatet ble oppskriften under, selvsagt egenkomponert etter å ha innhentet inspirasjon. Er så utrolig kjekt at kosemat også kan være lykkemat, tilføre kroppen god næring og i til og med være medisinsk helsebringende!

Her er det hverken nøtter, melk eller sukker, så om du tåler honning, kakaopulver og kokosfett kan du røre sammen et nydelig sjokoladepålegg på 1-2-3 🙂

SJOKOLADEPÅLEGGIngredienser sjokoladepålegg

4 ss cocosa extra virgin (romtemperert)

3 ss honning

3 ss kakaopulver

ev 0,5-1 ts vaniljepulver for å runde smaken

Om du synes pålegget blir for skarpt på smak, reduserer du bare kakaomengden.

Kokosfettet, kakaopulveret og vaniljepulveret har jeg kjøpt hos en helsekostbutikk. Lynghonningen er kjøpt i butikk som fører økologiske matvarer (Ullandhaug Økologiske Gård, Stavanger). Coop OBS! Hypermarked og andre Coop-butikker har økologisk akasiehonning. Akasiehonningen er mildere på smak enn lynghonningen.

Kakaopulveret inneholder som jeg tidligere har skrevet ekstreme mengder av antioksidanter, øker lykkefølelsen pga av stoffer som fenylalanin og anandamide, og inneholder mye magnesium i tillegg til krom og sink. Mer utfyllende informasjon om hvilke virkning kakaopulveret har på kroppene våre finner du sammen med oppskriften på sjokolade 😉

Kokostreet blir kalt «livets tre»: den som har en kokospalme har både medisin, ly, mat og ved heter det i et gammelt ordtak. Og nå viser det seg at det er mer sannhet i ordtaket enn vi hittil har våget å drømme om. Kokosfettet inneholder hovedsaklig fettsyren laurinsyre som blir omdannet i kroppene våre til et monoglyserid, som igjen brukes til å bekjempe virus, bakterier og sopp (f.eks. HIV, meslinger og herpes simplex). Oljen reduserer overvekt og barn kommer seg raskere etter lungebetennelse. Forsøk viser til og med at oljen kan motvirke utvikling av kreft (indusert tarm- og brystkreft).

Kokosoljen kan vi bruke både til baking, steking, i smoothies/shaker, på skiva osv. Anbefalt daglig inntak for å oppnå de helsemessige gevinstene er 1-2 ss. Og for å oppnå de gunstige virkningene oljen gir oss er det vesentlig at den er kaldpresset (virgin). (Hydrogenisert kokosolje kan inneholde helseskadelig transfett, og i fraksjonert kokosolje er den supre laurinoljen fjernet (for å brukes i medisinindustrien)).

PS: Kokosfett består for det meste av mettede fettsyrer, og har av den grunn ikke blitt brukt så mye da mettet fett blir satt i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. MEN: nyere forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av kokosfett og disse sykdommene.

 

 

L

Hjemmelagde «lykkefiskepinner»

Å spise mat som er naturlig fritt for gluten innebærer som regel at jeg må lage maten fra bunnen av. I min lille familie på 4 er det flere enn meg som har intoleranser og som nylig har måttet legge om kosten, noe som gir ekstra motivasjon til å finne egenlagde produkter som er minst like gode som de vi spiste tidligere. Vi spiser en god del fisk, rett og slett fordi vi elsker det. At det i tillegg er sunt er en «win-win situasjon» 😉 Tidligere spiste vi mest fet fisk (f.eks laks, ørret, makrell), men etter at jeg begynte å lage hjemmelagde fiskepinner står gjerne mager fisk (f.eks sei, torsk, kolje) på ukesmenyen flere ganger da variasjonsmulighetene har blitt flere. Og det er viktig både med fet og mager fisk i kostholdet da de tilfører kroppene våre ulike næringsstoffer. Hvit fisk gir oss i tillegg til god næring en ekstragevinst ved at kroppen da produserer stoffer som gir oss lykkefølelse!

All fisk er en utmerket proteinkilde. De inneholder nok av alle essensielle aminosyrer og i tillegg er proteinene lette å fordøye. For å få  i oss nok av mineralene selen og jod (som det finnes lite av i andre råvarer) er de beste kildene fisk og annen sjømat. Selen er viktig for antioksidantforsvaret vårt, og kan forebygge kreft samt være gunstig for hjertet. Jod spiller en vesentlig rolle for energiomsetningen, stoffskiftet og kroppstemperaturen. Mager fisk inneholder normalt dobbelt så mye jod som fet fisk. B-vitamin, og særlig B12, får vi mye av når vi spiser mager fisk, spesielt sei som inneholder åtte ganger så mye B12 som kyllling og svin. Fet fisk omtales som den beste kilden til vitamin D, men vi får også litt av vitaminet når vi spiser mager (og halvfet) fisk.

Litt teori, og her kommer oppskriften på mine hjemmelagde fiskepinner:

3-4 porsjonerHjemmelagde fiskepinner

400 gr filet av sei / torsk

Himalayasalt (Helsekost)

Malt sort pepper (økologisk: Helsekost)

1-2 egg

Hirseflak (Helsekost)

Kaldpresset rapsolje

Pisk sammen egg, salt og pepper i en skål. Skjær fiskefiletene i passende stykker og legg de i eggblandingen. (Om du har tid kan de gjerne ligge en stund). Rull fiskestykkene deretter i en skål med hirseflak. Hirseflakene gir fiskepinnene en liten søtsmak.

Fiskestykkene steker du på middels sterk varme (så ikke den gode oljen blir ødelagt) i en stekepanne til de blir gylne / lett brune. Deretter heler du over litt mer olje, skrur ned varmen til nivå1-2 og legger på lokk. Lar du fiskepinnene godgjøre seg under lokket i 5-10 min blir de saftigere.

Jeg bruker ofte kokte poteter, brokkoli, pastinakk/persillerot og gulrot som tilbehør, i tillegg til en god ladning med løk (gjerne vårløk) og persille som er surret i meierismør. Ris / pasta og salat er også godt til. La smak og behag bestemme 😉 Og ikke vær redd for rester: disse fiskepinnene er supre kalde også! DAGENS MOTTO: SPIS DEG LYKKELIG!

«Lykkekjeks»

Idag vil jeg dele en oppskrift på myke havrekjeks.

Mange av oss vet at ferdigmat, spesielt kaker og kjeks inneholder MYE uheldig fett og sukker. Sukkeret gir oss ustabilt blodsukker og fettet i kjøpekjeksene er så absolutt heller ikke heldig for helsen vår.

I «Lykkekjeksene» er det aprikos, en råvare som er helsebringende på flere måter. De inneholder mye antioksidanter, er mildt drivende (rensende) og er et naturlig søtstoff. Aprikoser inneholder også kobber, kalsium, magnesium, kalium, folsyre, vitamin C og E. Idag ønsker jeg å gi mineralet magnesium ekstra oppmerksomhet. Magnesium spiller en nøkkelrolle når blodsukkeret vårt skal omdannes til energi, og bidrar til at musklene og nervene våre slapper av. Nøtter og havregryn er også gode magnesiumkilder, så de er også ingredienser i kjeksene mine. For lite magnesium i kostholdet gir tretthet, manglende overskudd og dårlig humør. Med tanke på at stress og for lite søvn tapper kroppene våre for magnesium, er det lurt å spise mat som inneholder dette viktige mineralet, et mineral som kroppen ikke klarer å produsere selv. Som et ekstra pluss gir nøtter og aprikoser oss følelse av velbehag, rett og slett fordi de påvirker hjernens kjemi til å produsere lykkestoffer 🙂

Dagens kjeks er supre som mellommåltid, turmat, kosemat osv. De er sunne og gode på smak, de gir deg god energi som varer, de gir et stabilt blodsukker og på toppen av det hele: aprikosene og nøttene i de er som sagt lykkemat!

Oppskriften er som følger:

MYKE HAVREKJEKS – «LYKKEKJEKS»

(ca 25 stk)Lykkekjeks

3 godt modne bananer

9 stk tørkede aprikoser – NB! Bløtlegges over natten – LYKKEMAT!

0,6 dl kaldpresset rapsolje

1,5 ts vaniljepulver

0,6 dl rismel eller quinoamel (supermat)

3,5 dl havregryn (eller risflak, de er naturlig frie for gluten) – reduserer utmattelse og tretthet

3 dl kokos

1,5 dl nøtter (mandler/hasselnøtter/valnøtter) – hakkes – LYKKEMAT!

1/2-1 ts himalayasalt (supermat)

1 ts kanel

1/4-1/3 ts malt nellik

Mos bananene med en gaffel, bruk en stavmikser på aprikosene. Bland så bananene og aprikosene sammen med oljen, nelliken og vaniljepulveret.

Bland resten av det tørre i en bolle og tilsett fruktmosen. Ang nøtter: her er det fint å blande flere typer for å gi variert smak. Om du ikke tåler nøtter kan du bruke frø i stedet, f. eks gresskarkjerner/solsikkefrø/linfrø/sesamfrø. Bruk samme mengde. En kjøkkenmaskin med S-blad er kjekk å ha til å hakke nøttene / frøene med. (Om du bruker frø og ønsker kjeks med mye tyggemotstand hakker du dem ikke.)  Dersom du er glutenallergiker / intolerant overfor gluten og må være forsiktig med havre / ikke tåler havre, kan havren godt erstattes med risflak.

Form små kuler med hendene og trykk de flate på et stekebrett med bakepapir – kjeksene er supre å lage for barnehender også 😉

Kjeksene stekes i varmluft i 175 grader i 15-2o min. De skal være litt brun på kantene og fått litt farge oppå når de er ferdigstekte. Min stekeovn er tydeligvis ikke av den beste sorten. Selv om jeg bruker varmluft, har jeg funnet ut at det beste er å steke et brett om gangen…

Avkjøles på rist og nytes etter lyst og behov 😉 Kjeksene oppbevarer du best svalt / kjølig i en tett boks, gjerne en kakeboks.

Tørkede aprikoser, rismel, quinoamel, vaniljepulver, kokos, nøtter, himalayasalt og malt kanel har jeg kjøpt på helsekost, som har et godt utvalg av økologiske matvarer. (Frø og risflak fås også kjøpt på helsekost).

Økologiske bananer finner jeg både hos Coop Xtra/OBS Hypermarked samt spesialbutikker som fører økologiske matvarer.

Den kaldpressede rapsoljen, nelliken (har ikke funnet økologisk ennå) og havregrynen er kjøpt på CoopXstra /OBS Hypermarked.

(Bruker du kaldpressede oljer er næringsstoffene best bevart. Og bruker du i tillegg rapsolje/olivenolje i matlagingen har du de optimale oljene med tanke på næring og sunnhetsgrad. Rapsoljen er den som er mest nøytral i smaken).

PS: Dersom du bruker quinoamel istedet for rismel anbefaler jeg deg å tilsette litt mer vaniljepulver i deigen 😉  NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på quinoa, så prøv deg fram. Jeg tåler denne urten, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.