Rødbeten: «Grønnsaksverdenens Askepott»

Rødbeten blir kalt «grønnsaksverdenens Askepott» – den er rett og slett mirakelmat pga dens gode og helsebringende effekter. Og med rette, for denne rotgrønnsaken er stappfull av godsaker for kroppene våre!

Smaken er søtlig og litt jordaktig.

Fordelene med rødbeten er mange:

– den er rensende og styrker leverens funksjon. Leveren vår er som tidligere nevnt kroppens viktigste avgiftningsorgan. Dess bedre leveren renser, dess friskere kropp og finere hud får vi. Nettopp av denne grunn kaller jeg rødbeten for «Skjønnhetsmat» 🙂

– den styrker immunforsvaret vårt

– den stimulerer og styrker blodomløpet vårt (og dermed transporten av næringsstoffer til hele kroppen vår)

– den renser og styrker blodet vårt (i noen land blir rødbeten brukt i behandlingen av leukemi)

– den bekjemper anemi

– den er fullstappet av viktige antioksidanter (som gjør kroppene våre mer motstandsdyktige mot sykdommer)

– den bekjemper infeksjoner

– den bekjemper betennelser og kan derfor bidra til å dempe allergiske reaksjoner

– den styrker nyrenes funksjon og er en kraftig beskyttelse mot nyrestein

– den inneholder mye jern som sammen med det naturlige innholdet av sukker styrker kroppen og tilfører den energi

– den kan i stor grad bidra til å lindre menstruasjonsproblemer og den virker regulerende på menstruasjonssyklusen

– den kan lindre plager i forbindelse med overgangsalderen

– regelmessig bruk av rødbeter reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

– den reduserer totalkolesterolet, særlig LDL kolesterolet som er det farlige kolesterolet

– rikelig og regelmessig bruk av rødbete forebygger blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt

-den inneholder betalainer, et av flere nyttige plantestoffer som vi finner i rødbeten, som er kraftige antioksidanter som selv i små mengder kan beskytte mot oksidativt stress

– man tror den kan forbedre hukommelsen og konsentrasjonen vår

– den inneholder mye folsyre (vit B9), betakaroten, vitamin B6 (mellom annet bra for hud/hår/negler), vitamin C, mangan, fosfor, mye kalsium / magnesium / jern / kalium og fiber

pga det høye innholdet av magnesium inngår rødbeten i mat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, og pga dens høye innhold av vitamin B9, som styrker serotoninproduksjonen som igjen gjør oss lykkelige, er rødbete også «lykkemat» 🙂 🙂 

– den er rik på karbohydrater og har et lavt kaloriinnhold

Når vi skal kjøpe ferske rødbeter, bør vi se etter faste og mørkerøde rødbeter med uskadet skinn. Aller helst bør rødbetene fortsatt ha bladene på, og bladene bør være grønne og friske. Økologiske rødbeter har jeg funnet på spesialbutikker som fører økologiske dagligvarer. Coop-butikker har også ferske rødbeter i grønnsalsdiskene sine.

Bruksområdene til denne mørkerøde vidundermaten er mange. Vi kan raspe den og ha den i råkostsalaten, vi kan bake den i ovnen, koke den (med skallet på!), lage purè av den, ha den i kaker / brød/rundstykker, vi kan lage juice av den osv.

PS 1: Vær obs på at rødbeten kan lage flekker på klærne våre o.l. 😉

PS 2: Bruk av p-piller reduserer nivået av folsyre i kroppene våre, så for oss jenter er det spesielt viktig å «fråtse» i rødbeter 😉

PS 3: Bladene til rødbeten inneholder en del oksalsyre. Personer med nyresteinsproblemer skal av den grunn være forsiktige med inntak av disse bladene. Det samme gjelder spinat og rabarbra.

Nyttig lesing

Går du å lurer på om du skal legge om kostholdet? Les denne artikkelen og bli overbevist!

Trist at vi kan spise oss både syke og runde av mat vi tror er sunn, ettersom den er godkjent av både Mattilsynet og andre instanser / organ….. Vi har større tilgang på mat enn noen gang, bare så synd at den er mindre næringsrik enn noen gang også 😦

http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/Overlege-mener-vi-blir-overfocircret-og-underernart-1970385.html#.UjrI_UC0PqA

Snøfrisk

Dagens kjekke tips:

For de av oss som ikke tåler kumelk er «Snøfrisk»-ostene fra Tine et særdeles godt alternativ til smørbar ost. Den inneholder 80% geitemelk og 20% kufløte, og melkefettet tåler som tidligere nevnt de aller, aller fleste av oss 😉 Ikke bare er osten god på skiva, den egner seg meget bra i kakekremer også 🙂

PS: Se for øvrig innlegg under kategori «Melkeallergi / -intoleranse» for mer info.

Spiret bokhvete i bakst

Spiring av bokhveteI forrige uke skrev jeg om spiring av bokhvete og hvordan tørke den (kategori: «Mat som reduserer tretthet og utmattelse»). Spiring av korn,frø og bønner gir super næring til kroppen vår, i tillegg til å smake godt 😉 Hvorfor ikke prøve spiret bokhvete (ikke tørket) neste gang du baker? Det smaker fortreffelig og gir saftighet til baksten 🙂 Eller ha spirene i salaten din i stedet for / sammen med ris eller pasta? Nam!

Jeg har dilla på spirene både i fersk og tørket utgave, så her spires det til enhver tid! Enkelt er det også: Alt du trenger er et dørslag, en bolle og hel økologisk bokhvete. Med andre ord: her er det ingenting som stopper deg!

Potetstappe med rotgrønnsaker

Hjemmelaget potetstappe er et fint alternativ når tiden er litt knapp, for den er ferdig på 1-2-3 og passer til det meste 😉

Både for smakens skyld og for å øke andelen med grønnsaker liker jeg å tilsette pastinakk og sellerirot sammen med potetene.

Mine småtroll har ikke vært noe særlig begeistret for potetstappe inntil jeg begynte å lage den med rotgrønnsaker. Jeg serverer stappen sammen med fisk / kjøtt og andre grønnsaker ved siden av – da går det lekende lett å få en god dose med grønnsaker både i små og store troll 😉

Jeg liker å bruke halvt om halvt med poteter og pastinakk / sellerirot. Etter at jeg har skrelt og delt potetene og rotgrønnsakene i terninger, koker jeg de møre (eller damper de), heller av kokevannet og lar blandingen stå et par minutter med lokk på før jeg tilsetter litt smør og smaker til med salt og pepper. Namnam!

PS: Som tidligere nevnt: De fleste av oss som er intolerant overfor melkeprotein og / eller melkesukker (laktose) tåler rent meierismør 🙂

Lykketips

I dag vil jeg slå et slag for kjøttpålegg av kalkun og kylling.

Som nevnt tidligere (kategori «Middag»: Kalkunfilet med basilikum og sitronmelisse) er kalkun det jeg liker å kalle lykkemat da kroppene våre produserer lykkestoffer når vi spiser dette kjøttet. Det samme gjelder kylling også, men i mindre grad enn kalkun.

Min utfordring til deg blir: neste gang du skal handle kjøttpålegg (og så ofte som mulig): la deg friste av utvalget av ulike kalkun- og kyllingpålegg!

Det er jo bare helt fantastisk at vi kan spise oss til mer lykke 🙂

Spiret bokhvete – super næring!

Det er så kjekt å prøve noe nytt når det blir vellykket! Og når det i tillegg ikke tar lang tid og gir super næring er det en suveren motivasjon.

Spiret bokhveteJeg har tidligere kun erfaring fra spiring av alfalfafrø, noe som tar 4-7 dager. Ettersom spiring av frø, korn og kjerner er noe av det mest næringsfulle vi kan spise har jeg begynt å prøve dette ut mer. Sistemann ut er bokhveten, som kun trenger 1-2 dager spiretid, avhengig av hvor lange «haler» du ønsker. Bokhveten på bildet lot jeg stå i 3 dager før jeg tørket den i stekeovnen. Jeg synes ikke tørket bokhvete smaker så mye, men den gjør maten crispi i tillegg til å høyne næringsinnholdet. Har allerede prøvd den ut i muslien, og der kommer den til å være en fast raw food ingrediens 😉 Neste prosjekt er å lage en crispi sjokolade – en ennå mer næringsrik en med andre ord  –  samt å bruke de i rundstykkene mine  😉 Kommer også til å teste ut den spirede bokhveten i kjeks. Spennende! Den tørkede bokhveten passer også godt i salater og som pynt på kaker, is og andre desserter – la fantasien din bestemme!

Jeg har tidligere skrevet om bokhveten under kategorien «Frokost / lunsj / kveldsmat» (Grøt), men det skader ikke med en kort repetisjon 😉 Bokhveten inneholder ca 16 % protein, og er dermed en svært god kilde til proteiner fra planteriket. Den er rik på aminosyren lysein og mineralene kalsium, jern og magnesium i tillegg til fosfor og kalium. Pga av dens høye innhold av magnesium kan den hjelpe mot tretthet og utmattelse. Bokhveten inneholder også mye kostfiber, og det er som kjent godt for magene våre.

Spiring av bokhvete:

Skyll bokhveten godt og la den ligge i vann i 1 time. Skyll den så godt igjen før du setter den til spiring. Jeg har brukt et dørslag med en skål under, noe som har fungert helt fint. Du kan også bruke spirekasse, et spireglass o.l. Ser ut til at spiring blir en daglig syssel her, så jeg må nok gå til innkjøp av spirekasser så ikke alle dørslagene er okkupert til enhver tid… 😉

NB! Det er viktig å skylle bokhveten 2-4 ganger daglig mens den står til spiring! Etter 1-2 dager har bokhveten fått en liten «hale» og er «innhøstningsklar», men du kan spire den lenger. De ferdige spirene skyller du godt før du legger de til tørk utover et kjøkkenhåndkle. Når de har fått tørket litt er de spiseklare 🙂

Om du vil tørke de i stekeovnen gjør du som følger: Sett på varmluft på under 50 grader, uten hverken over- eller undervarme. Det er viktig at du ikke brukere høyere temperatur for å bevare vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Legg spirene på et stekebrett og sett de inn i ovnen. Avhengig av hvor lenge du lot spirene ligge å tørke tar det 2-4 timer å tørke de i ovnen. De tørkede spirene oppbevarer du på glass, hvor de kan oppbevares i minst 1-2 måneder. Men jeg tror nok de er oppspist innen den tid 😉

Oppkuttede grønnsaker

Jeg synes det er praktisk å ha ferdig oppkuttede grønnsaker ståendes i kjøleskapet. Det frister til å spise ennå mer grønt både for liten og stor, og det er like lettvindt å ta med seg i forbifarten som et eple eller banan. Agurk, gulrot, kålrot og brokkoli osv er supre da de ikke bare tilfører kroppene våre mange gode næringsstoffer, de smaker godt og de gir også tennene våre noe å jobbe på. For at vi skal spise tilstrekkelig med grønnsaker daglig og vel så det (minimum 500 gram) er det en fin ting at de er «ready to go» 😉

Som snacks er det både godt og friskt med en eller flere gode dipper til 😉

PS: Ikke la grønnsakene ligge i vann, da trekkes vitaminer og mineraler ut i vannet og forringer dermed næringsinnholdet…..

Legg de i tette bokser / glass eller dekk de til med plast.

Bær, frukt og grønt

De fleste av oss vet at den gjennomsnittlige amerikaner er kjent for et usunt og mindre helsegunstig kosthold. Og kanskje har mange av oss lent oss godt tilbake i godstolen og tenk at det ikke gjelder oss og vært fornøyd med maten vi spiser.

For en liten stund tilbake fikk jeg meg en skikkelig tankevekker da jeg kunne lese at vi nordmenn ikke er hakket bedre enn amerikanerne når det gjelder hva vi putter i munnen vår(!). SKREMMENDE. Til tross for at Norge er både kunnskapsrikt, oppvakt og et foregangsland på flere områder, har vi altså et stort forbedringspotensiale når det kommer til kosthold og livsstil.

«5 om dagen» heter det, hvor en enhet ligger på ca 100 gram. Konseptet «5 om dagen» bygger på Verdens Helseorginasjons (WHO`s) anbefaling om at frukt og grønt bør være en naturlig del av vårt daglige kosthold. Den faktiske anbefalingen på daglig inntak av bær, frukt og grønt for en voksen person ligger på 750 gram, hvorav frukt/bær utgjør 200-300 gram og grønnsaker 500 gram. Anbefalingen på 500 gram grønnsaker pr dag er bare å betrakte som et minimum. Kan du gjette hvor mange enheter vi i gjennomsnitt spiser i løpet av en dag? I underkant av 2(!).

Variasjon er fint, både ernæringsmessig, rent visuelt (ulike og mange farger på fatet / i skåla frister mer) og med tanke på et sunt og næringsrikt kosthold. La deg inspirer til å prøve ut grønnsaker og frukt du aldri / nesten ikke har smakt. Utfordre matvanene og smaksløkene dine og bli kjent med en mer smaksrik og herlig matverden! En matverden som gjør godt både for kropp og sjel 😉

Tenke seg til at vi kan spise oss friskere, lykkeligere og sunnere og til og med få sterkere og finere hår, hud og negler! Det er rett og slett bare ALDELES FANTASTISK!

Jeg har for tiden virkelig fått smaken på asparges. Kokt, med fenalår rundt. Snacks. Og en ren nytelse 🙂

I salaten blander jeg gjerne papaya eller mango. Eksotisk og aldeles nydelig!

Dagens tips

For best å bevare næringsstoffene ved koking av grønnsaker er det viktig å bruke minst mulig vann (bare så grønnsakene akkurat dekkes) og koke opp vannet først. Overkokte grønnsaker hverken smaker godt eller gir så mye næring, så det er viktig å koke de kortest mulig. Ulike grønnsaker trenger ulik koketid. Brokkoli for eksempel trenger kun et oppkok eller maks 2 minutter, gulrøtter ca 3-4 minutter osv.

Det er et stort pluss om du koker grønnsaker uten å salte vannet da saltet trekker ut vannet i grønnsakene og dermed også mye av vitaminene og mineralene.

Og til slutt: kok grønnsakene med lokket på så ikke dampen forsvinner og spar på kokevannet, det er en fin basis til supper, sauser og kraft.