I dag er jeg i det litt ettertenksomme hjørnet. Nå er det ca 10 måneder siden jeg startet på ferden tilbake til livet etter flere år med kronisk sykdom. Og det har vært en spennende og lærerik ferd. Jeg skal ikke male bildet rosenrødt, for den har også vært krevende. Til tider svært krevende fysisk og psykisk. Til tider mindre krevende. Men, jeg blir stadig bedre, steg for steg, og det er det jeg liker og ønsker å fokusere på 🙂 Kroppen min og jeg trenger fortsatt ekstra søvn og hvile, men jeg trenger mindre nå sammenliknet med før jeg la om kostholdet og begynte med alternativ behandling. Med tanke på de positive forandringene jeg kjenner på kropp og sjel siden april ifjor, er jeg veldig spent på hva som er status for meg om 3 måneder, 6 måneder og videre framover etter det. Konsentrasjonen og hukommelsen er på god vei til å bli sitt gamle jeg, hodepine har jeg nå bare en sjelden gang, migrene husker jeg ikke sist jeg hadde (apropo hukommelse.. 😉 ), synsforstyrrelsene er nesten helt borte, overfølsomheten for lyd og lys er redusert – nå kan jeg kose meg med stearinlys uten at det levende lyset alltid stikker som kniver i øyne og hode! Og ikke minst: jeg tåler maten jeg spiser, noe som innebærer at toalettbesøkene ikke er så hyppige og langvarige som før og at maten jeg spiser gir meg energi og næring som kroppen min klarer å nyttiggjøre seg av. YES!

Noe av det viktigste jeg har lært på ferden så langt, er å lytte til kroppen min. Virkelig lytte. Og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det, for da har både kroppen min og jeg det så mye bedre 🙂 Takket være den alternative behandlingen jeg har gjennomgått, mental trening og kostholdsomlegging har jeg nå en kropp som er mye mer i balanse, noe som igjen gjør det mulig for meg å lytte til og forstå kroppens egne signaler, og som igjen gjør at tvangen og angsten slipper mer og mer taket. Det har som nevnt vært noen krevende måneder, men du å du så befriende de også har vært og er! Befriende herlig å kjenne at jeg spiser meg friskere og friskere, at det sakte men sikkert blir mer liv i kroppen min igjen og at de mentale utfordringene forsvinner mer og mer ettersom jeg ikke lenger forgifter kroppen min med mat som den ikke tåler.

– Livet er godt å leve! –