Dagens grønne

Skal du ha potetstappe /-mos en av de nærmeste dagene? Hva med å bruke fenikkel og hvitløk i den? Jeg stod ved kjøkkenbenken igår og begynte å skrelle poteter, gulrot og pastinakk da jeg tenkte: «Jeg vil teste ut hvordan mosen blir med hvitløk og fenikkel i også.» Og smaken ble det ingenting å si på. Namnam! Småtrolla spurte etter mer, så da er det opp og avgjort her i hjemmet at potet- og rotmos med fenikkel og hvitløk smaker godt både for liten og stor 🙂

Fenikkel og hvitløk

– Hvitløk og fenikkel –

hvitløkHvitløken kom til Europa i middelalderen og er godt likt både for sin smak og dens mange helbredende egenskaper. De fleste av oss vet at hvitløken er en super antioksidant som forebygger og motvirker forkjølelse og virus og som generelt styrker immunforsvaret vårt. Hvitløk er et av naturens eget antibiotikum (inneholder mellom annet C-vitamin). I går skrev jeg om spinat og dens helbredende og gunstige egenskaper, deriblant at den reduserer høyt blodtrykk. Denne egenskapen har også hvitløken i tillegg til å rense leveren vår og drive ut parasitter (antibakteriell, antiseptisk). Leveren er vårt største renseorgan, og når den har det bra og fungerer som den skal har vi det bra også, noe som viser seg igjen på mellom annet fin og glatt hud («Skjønnhetsmat»). Og ikke nok med alle disse mirakuløse egenskapene: Hvitløken forbedrer blodsirkulasjonen vår (er blodfortynnende) og reduserer kolestrolet vårt også. Og forskning har vist at om vi spiser hvitløk daglig kan vi forebygge hjertesykdommer. Denne fantastiske grønnsaken er kort sagt en perfekt matvare! Og hvem skulle tro at hvitløken er en kalsiumkilde? 😉

FenikkelFenikkel er en grønnsak som var ukjent for meg inntil bare for noen måneder siden. Nå bruker jeg den ukentlig både i salat, i wok, i supper, i potetmos med mer. Og selvsagt har også denne mirakuløse grønnsaken mange nyttige egenskaper som kroppen vår drar nytte av 🙂 Rødbeten husker vi virker gunstig inn på plager i forbindelse med overgangsalderen. Den samme effekten har også fenikkelen da den er rik på planteøstrogener. Fenikkel inneholder videre mellom annet kalsium og C-vitamin (antioksidant). Jeg er tilhenger av mat som reduserer utmattelse og tretthet, og fenikkel er intet unntak da den inneholder magnesium og folsyre (vitaminB9). Om du plages av kramper i tarmene og / eller magesmerter vil fenikkelen kunne lindre disse. Fenikkel virker også vektregulerende.

Du kan mer enn gjerne prøve med både fenikkel og hvitløk neste gang du lager spinatsuppe. C-vitaminene i disse to grønnsakene hjelpe kroppen vår i å ta opp jernet i spinaten 😉

Hver dag er en grønn dag!

Idag er jeg i det grønne hjørnet 🙂 Etter kostholdsomleggingen min i april i år spiser jeg mye mer grønnsaker enn jeg gjorde tidligere, både pga av at jeg lenge ikke kunne spise frukt pga fruktoseintoleranse og fordi jeg er mye flinkere til å varierer blant mange gode grønnsaker. Jeg trodde jeg var flink tidligere, men etter en gjennomgang av hva jeg faktisk spiste ser jeg at andel frukt var for stor mens andel grønnsaker ikke var så stor som den burde være. Som tidligere nevnt er vi anbefalt å spise 200-300 gram frukt og bær daglig mens grønnsakene mer enn gjerne bør ligge på 500 gram pr dag eller mer (minimum 300 g). «5 om dagen» er å se på som et «minstekrav». Dess mer grønnsaker kroppen vår får, dess gladere og mer opplagt blir både kroppen vår og sinnet vårt 😉 Jeg kan ikke tenke meg en eneste dag uten grønne herligheter – jeg er rett og slett positivt avhengig! Jeg spiser ikke nødvendigvis grønnsaker til hvert av dagens måltider, men det er ikke så langt fra virkeligheten: 4 av dagens 5-6 måltider inneholder mer enn gjerne ulike grønnsaker. Grønnsaksmengden avhenger av hva resten av måltidet består av og av hva kroppen min ønsker. Det høres kanskje rart ut at kroppen min «snakker» til meg, men stopper du opp og lærer kroppen din virkelig å kjenne, vil du kunne høre den si til deg at den ikke bare ønsker det øynene og hodet ønsker 😉

LYTT TIL KROPPEN DIN!

En av grønnsakene jeg så godt som aldri spiste tidligere er spinat. Jeg er glad i å vite hvorfor jeg blir anbefalt å spise ditt og datt. Og joda, det stemmer kjære lesere, jeg er også generelt glad i vite hvorfor. Jeg liker ikke å bare måtte godta «fordi» eller «slik er det bare» – kanskje jeg er litt plagsomt interessert og ønsker å forstå meg på det meste? 😉 Uansett, her kommer dagens lektyre:

Mange av oss vet allerede at spinat blir vi sterke av (jamfør mellom annet «Skipper`n) fordi den inneholder mye jern. Det som kanskje er en mindre kjent egenskap ved spinaten er at den reduserer utmattelse og tretthet da den inneholder både magnesium og mye vitamin B6 i tillegg til jernet. Spinat inngår også i det jeg liker å kategorisere som «Lykkemat» ettersom den inneholder folsyre (vitamin b9) som stimulerer produksjonen av lykkestoffet serotonin i hjernen vår. Spinat er også rik på kalium, kalsium samt flere viktige antioksidanter som for eksempel vitamin A, C, E og lutein. Nyere forskning har vist at lutein kan beskytte oss mot grå stær. (Grønnkål er spesielt rik på karotenet lutein. Spinat er den nest beste luteinkilden, mens brokkoli, mais og erter også er gode kilder.) Spinat inngår også i kategori «Skjønnhetsmat» pga av dens innhold av mellom annet vitamin E og dens svært rensende egenskaper. Spinat har ennå flere mirakuløse egenskaper: Den er kreftforebyggende, den regulerer blodtrykket (normaliserer viss høyt), er bra for skjelettet, tenner og tannkjøtt, forebygger anemi og styrker immunforsvaret vårt.

Spinat

– Den perfekte matvare! – 

– Nydelig som suppe –

– Nydelig i omelett –

– Nydelig i salat –

Tips 1: Spinat inneholder mellom annet oksalsyrer, noe som fører til at det er vanskeligere for kroppen vår å nyttiggjøre seg av jernet i spinaten. Når vi spiser spinat er det derfor viktig at vi samtidig spiser mat som er ekstra rik på C-vitamin som hjelper kroppen vår å ta opp jernet i maten.

Tips 2: Spinat er svært rensende og vi bør derfor ikke spise / drikke spinat hver dag.

Tips 3: Spinat forhindrer og letter forstoppelse.

NB! Dersom du har nyre- eller gallestein bør du rådføre deg med din lege angående bruk av spinat pga av at oksalsyreinnholdet i spinaten kan framkalle steiner.

Den perfekte matvare

Avocado3

Matvaren jeg ønsker å belyse idag er avocado. Den er rik på folsyre (B9), vitamin B6 og kalium. I tillegg inneholder den mellom annet magnesium og jern. Både vitamin B6, magnesium og jern reduserer tretthet og utmattelse. Folsyre stimulerer serotoninproduksjonen i hjernen vår og derfor betegner jeg avokado som «Lykkemat». Denne supre frukten inneholder også mye vitamin E og K tillegg til å være fiberrik, tilføre kroppen vår A- og C-vitaminer samt sink.  I tillegg til å være gunstig næring for kropp og sjel er avocadoen også super næring for hud og hår pga av alle vitaminene den inneholder: Skjønnhetsmat 😉

Avocado balanserer syre / base- nivået i kroppen vår, den forebygger anemi og er generelt bra for blodet vårt. Ikke rart den betegnes som den perfekte matvare! Og ennå er det mer å skrive om denne fantastiske råtassen, men jeg tenker det er nok teori for denne gang 😉

Avocado2

– Reduserer tretthet og utmattelse –

– Skjønnhetsmat –

– Lykkemat –

PS1: Avokado inneholder også B3 og B5 og er dermed en god kilde til mange B-vitaminer.

PS2: Visste du at avocado botanisk sett egentlig er et bær? Det visste ikke jeg 😉

En fantastisk C-vitaminbombe

Jeg har alltid likt kiwi, og jeg har alltid trodd at kiwi var en frukt. Men botanisk sett er kiwi faktisk et bær. Ettersom hverken småtrolla mine eller jeg kan spise sitrusfrukter, er jeg opptatt av at vi spiser annen mat som er rik på C-vitamin. Kiwi er en god kilde til denne viktige antioksidanten: Den inneholder faktisk dobbelt så mye C-vitamin som appelsin 🙂 

Det finnes både gul og grønn kiwi. Den grønne inneholder et enzym (actinidin) som er gunstig for fordøyelsen og virker rensende på fordøyelseskanalen. Om du merker at du blir litt løs i magen etter å ha spist kiwi og ikke liker det, kan det være at du faller mer for gul kiwi. Den gule inneholder nemlig ikke det proteinspaltende enzymet. Men husk: Det er gunstig å spise mat som renser kroppen for avfallsstoffer, miljøstoffer, tungmetaller osv. Mens den grønne kiwien er noe syrlig i smaken, er den gule søtlig og tropisk og minner gjerne om en blanding av banan, mango og melon. Begge typene er nydelige å spise som de er, bruke i smoothie, i frokostblandinger, i fruktsalater, til ostefat med mer. Når du bruker kiwi i smoothie, er det greit å ikke blende den for lenge for å unngå at kiwien gir smoothien en peppersmak.

kiwi

Kiwi er også en kilde til magnesium, og av den grunn kategoriserer jeg den under «Mat som reduserer utmattelse og tretthet».

Tips: Ønsker du mørere kjøtt? Legg noen skiver grønn kiwi på kjøttet. Pga av actinidin-enzymet vil da kjøttet mørnes.

kiwi2

– En herlighet! –

Spiret bokhvete – super næring!

Det er så kjekt å prøve noe nytt når det blir vellykket! Og når det i tillegg ikke tar lang tid og gir super næring er det en suveren motivasjon.

Spiret bokhveteJeg har tidligere kun erfaring fra spiring av alfalfafrø, noe som tar 4-7 dager. Ettersom spiring av frø, korn og kjerner er noe av det mest næringsfulle vi kan spise har jeg begynt å prøve dette ut mer. Sistemann ut er bokhveten, som kun trenger 1-2 dager spiretid, avhengig av hvor lange «haler» du ønsker. Bokhveten på bildet lot jeg stå i 3 dager før jeg tørket den i stekeovnen. Jeg synes ikke tørket bokhvete smaker så mye, men den gjør maten crispi i tillegg til å høyne næringsinnholdet. Har allerede prøvd den ut i muslien, og der kommer den til å være en fast raw food ingrediens 😉 Neste prosjekt er å lage en crispi sjokolade – en ennå mer næringsrik en med andre ord  –  samt å bruke de i rundstykkene mine  😉 Kommer også til å teste ut den spirede bokhveten i kjeks. Spennende! Den tørkede bokhveten passer også godt i salater og som pynt på kaker, is og andre desserter – la fantasien din bestemme!

Jeg har tidligere skrevet om bokhveten under kategorien «Frokost / lunsj / kveldsmat» (Grøt), men det skader ikke med en kort repetisjon 😉 Bokhveten inneholder ca 16 % protein, og er dermed en svært god kilde til proteiner fra planteriket. Den er rik på aminosyren lysein og mineralene kalsium, jern og magnesium i tillegg til fosfor og kalium. Pga av dens høye innhold av magnesium kan den hjelpe mot tretthet og utmattelse. Bokhveten inneholder også mye kostfiber, og det er som kjent godt for magene våre.

Spiring av bokhvete:

Skyll bokhveten godt og la den ligge i vann i 1 time. Skyll den så godt igjen før du setter den til spiring. Jeg har brukt et dørslag med en skål under, noe som har fungert helt fint. Du kan også bruke spirekasse, et spireglass o.l. Ser ut til at spiring blir en daglig syssel her, så jeg må nok gå til innkjøp av spirekasser så ikke alle dørslagene er okkupert til enhver tid… 😉

NB! Det er viktig å skylle bokhveten 2-4 ganger daglig mens den står til spiring! Etter 1-2 dager har bokhveten fått en liten «hale» og er «innhøstningsklar», men du kan spire den lenger. De ferdige spirene skyller du godt før du legger de til tørk utover et kjøkkenhåndkle. Når de har fått tørket litt er de spiseklare 🙂

Om du vil tørke de i stekeovnen gjør du som følger: Sett på varmluft på under 50 grader, uten hverken over- eller undervarme. Det er viktig at du ikke brukere høyere temperatur for å bevare vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Legg spirene på et stekebrett og sett de inn i ovnen. Avhengig av hvor lenge du lot spirene ligge å tørke tar det 2-4 timer å tørke de i ovnen. De tørkede spirene oppbevarer du på glass, hvor de kan oppbevares i minst 1-2 måneder. Men jeg tror nok de er oppspist innen den tid 😉