Pannekaker

PannekakerTidligere, det vil si før jeg la om kostholdet, laget jeg så godt som aldri pannekaker. Nå nyter jeg og familien min pannekaker som regel flere ganger i uka, da pannekakene mine er supre både til frokost, lunsj, middag, kvelds eller til turmat.

Jeg bruker proteinrike, næringsfulle og fiberrike melsorter, så disse pannekakene både metter, gir langvarig energi og mye nyttig næring 🙂 Pannekaker til middag har gjort at ulike grønnsakssupper går ned på høgkant hos småtrolla mine, for suppen må spises opp først 😉 Win-win! Og servert med for eksempel hjemmelaget og sukkerfritt sjokoladepålegg (se under kategori «Sjokoladegleder») har vi en god og næringsfull «lykkedessert» 😉 Pannekakene smaker også himmelsk med for eksempel lønnesirup / honning o.l.,  brunost av geit, rømme og kokossukker. Når de serveres utenom middag bruker vi gjerne samme pålegg på de som på brødskiva. Mulighetene er mange!

Når jeg lager røra, bruker jeg å lage i en stor kjøkkenbolle (mi rommer 3 l) slik at vi har røre ståendes klar til bruk etter ønske i flere dager.

Som utgangspunkt bruker jeg 9 mellomstore egg. Har aldri målt opp hverken melmengde eller væskemengde, men blandet følgende sammen til herlige pannekaker:

ijiIngredienser:

9 mellomstore egg

1,5 ts Xanthan Gum

Vann og rismelk

2-3 ts johannesbrødkjernemel

Litt kikertmel, litt ammarantmel, hirseflak

Mest av quinoaflak og / eller quinoamel, bokhveteflak og / eller bokhvetemel og kokosmel

Litt himalayasalt

En god del kardemomme (nøkkelen til gode pannekaker!)

En god del vaniljepulver (nøkkelen til gode pannekaker!)

Visp sammen eggene, bland inn xanthan gum, tilsett væske og mel / flak vekselsvis samt johannesbrødkjernemelet, salt og krydder.

Rør til slutt inn ca 4ss smeltet ekstra virgin kokosolje (jeg bruker Cocosa) og la røren stå å godgjøre seg i kjøleskapet en stund før bruk, gjerne minimum 1 time.

Til steking bruker jeg enten kaldpresset rapsolje eller kokosolje. Pannekakene steker jeg på middels varme (trinn 6 av 10).

BON APPETITT! 

NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på quinoa, så prøv deg fram. Jeg tåler quinoaen, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.

PS1: Som nevnt under kategori «Melkeintoleranse» tåler de fleste av oss med intoleranse / allergi overfor melkeprotein og / eller melkesukker de rene meieriproduktene smør, rømme og kremfløte.

PS2: Xanthan gum, mel og flak, Cocosa (både ekstra virgin og vanlig), himalayasalt, vaniljepulver, kardemomme og johannesbrødkjernemel har jeg kjøpt hos helsekost / økologisk dagligvarebutikk. Eggene, kaldpresset rapsolje og rismelken (jeg bruker «Gogreen» so er sukkerfri) har jeg kjøpt hos OBS! Hypermarked / Coop xtra / Coop mega.

Grøt med røstede frø og gojibær

Grøt med røstede frø og gojibær

En ting er sikkert og visst: jeg ELSKER grøt! Det er svært sjelden at det går en hel dag uten, for inntil jeg la om til glutenfritt kosthold har «grøtomanen» jeg levd uten grøt i årevis ettersom jeg ikke tåler «vanlig» grøt. Så her er det snakk om en ordentlig hverdagsglede for min del 🙂

Favoritten min er grøt av hel bokhvete og quinoaflak, som jeg koker sammen med kanelstenger. NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på quinoa, så prøv deg fram. Jeg tåler denne urten, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.

Bokhveten skylles godt i rennende vann før kokestart.

Jeg bruker ca halvparten vann da bokhveten ikke koker så bra uten. Resten av væska er gjerne en blanding av kokosmelk/rismelk/geitemelk.

Rismelka tilfører sødme, geitemelka fylde og kokosmelka både fylde og litt sødme. Om du ønsker å virkelig kjenne kokossmaken, bruk kun kokosmelka i tillegg til vannet.

Hel bokhvete trenger ca 40 min med koking. Og jeg koker mange porsjoner i slengen, slik at den holder til flere dager og til flere munner. Grøten er barnas frokostfavoritt, så det er praktisk å bare kunne varme den opp. Og den er minst like god da som når den er nykokt 😉  Når tiden ikke strekker til, har jeg brukt bokhveteflak sammen med quinoaflak. Da er grøten ferdig på 1-2-3 🙂

For min del er det en absolutt nødvendighet med røstede frø på grøten. De smaker fortreffelig og gir mer å tygge på. Her har jeg brukt gresskarkjerner og solsikkefrø som jeg har røstet midt i ovnen på 200 grader i 5 min. Jeg prøvde en gang å riste de lengre for å eventuelt få frem ennå mer smak, men uten hell. De ble bare brent…. Ikke bare tilfører frøene mer smak, de gir selvsagt også mer næring til kroppen. Gresskarkjernene inneholder mye mineraler, vitaminer, protein og umettet fett. De er supre på grøt, i frokostblandinger, som snacks, i wok og i / på rundstykker o.l. Solsikkefrø er også en god kilde til protein og de inneholder vitaminer og mineraler i tillegg til de gode enumettede og flerumettede fettsyrene.

Angående søtt på grøten: Hva med å bytte ut det hvite raffinerte sukkerert med for eksempel honning eller kokossukker? Det er et mye sunnere alternativ. Det hvite raffinerte sukkeret som vi kjenner stjeler faktisk fra kroppens vitamin- og minerallagre i fordøyelsesprosessen. Honning og kokossukker derimot tilfører kroppen vår næring istedet for å frarøve den det. Enkel regning tilsier da at vi fungerer bedre på alternative og naturlige søtningsmiddel 😉 Kokossukker har dessuten lav GI, dvs at den ikke gir den raske blodsukkerstigningen med påfølgende blodsukkerfall som vanlig sukker («sukkerkikk»), men en mer langvarig og god energi. Dette sukkeret er like søtt som vanlig sukker og har en nydelig karamell- /kokosaktig smak. Bare plusser her 🙂 Kokossukkeret, også kalt kokosblomstsukker, fås kjøpt i helsekostbutikker. Og tro det eller ei: grøten smaker også svært godt uten sukker / naturlig søtningsmiddel. Om du ønsker å prøve / venne deg til grøt uten søtt, er det også et godt alternativ å blande banan / pære i den.

Quinoaen har jeg allerede skrevet om i et tidligere innlegg.  Men hva er så Gojibær og bokhvete?

Gojibærene blir kalt «frukten for et langt liv». De er proppfulle av antioksidanter, c-vitamin (mer enn appelsin), betakaroten (mer enn gulrot), 18 aminosyrer (deriblant alle de 8 essensielle), i tillegg til en hel haug med mineraler og sporstoffer. Bærene gir de «langsomme karbohydratene», dermed gir de brennstoff til kroppen vår som gir langvarig energi. Bærene er kolestroldempende og betennelseshemmende, de virker foryngende på huden (yes!), gojite har positiv effekt på alle slags fordøyelsesplager, deriblant magesår og irritert tarm (yes!), bærene bidrar til et balansert blodsukker (yes!), styrker blodsirkulasjonen og mye annet som kroppen vår nyter godt av. De er rett og slett aldeles supre 🙂 Så her er det bare å legge turen innom helsekost en av de nærmeste dagene. Bokhveten og quinoaflakene får du også kjøpt der. Gojibærene er supre i sjokolade. Kommer med oppskrift på det senere 😉

Bokhvete er en urt, hvorav det er frøene (helt korrekt: fruktene) som brukes i matlaging. Smaken er søtaktig. Bokhveten er naturlig fri for gluten, har et høyt innhold av proteiner, ca 16%, inneholder mye kostfiber som gjør godt for magene våre, mye stivelse, og den har en god del mineraler, deriblant jern, fosfor, kalium, magnesium og kalsium. I tillegg inneholder bokhveten mye lysin (aminosyre) som vi finner lite av i andre kornslag. Er det rart jeg har blitt hektet? Bokhveten finnes både som hele frø, flak og som mel og er ypperlig å bruke i brød, pannekaker og grøt. I kjøttretter kan den dessuten erstatte en del av kjøttet.

Dagens lunsj: Grøt :)

Bli kjent med quinoa

Quinoa er en urt som er beslektet med spinat og rødbeter. De to sistnevnte går under betegnelsen mirakelmat da de inneholder MYE som er særdeles bra for kroppen vår. I tillegg smaker de godt også 😉 Quinoa er også det som jeg vil betegne som mirakelmat, for frøene tilfører kroppen vår en høy andel protein og relativt mye fett av god kvalitet, samt vitaminer og mineraler. Quinoa kan mer enn gjerne erstatte ris / couscous eller iblandes disse for å høyne næringsinnholdet.

Noe quinoa er spesielt rik på er de essensielle aminosyrene lysin (sterke antivirusegenskaper), metionin og treonin, noe som vi finner lite av i korn og belgvekster. De essensielle aminosyrene kan ikke kroppen vår danne selv, derfor er det livsnødvendig at vi spiser mat som inneholder disse. Aminosyrene i protein er kort sagt kroppens byggesteiner.

Jeg bruker som regel quinoamel eller -flak i brød, og ikke minst i pannekakerøren. Ikke bare pga av det høye næringsinnholdet, men fordi det smaker godt også! Og for de av oss som ikke tåler melk fra ku eller som av andre grunner ikke drikker/bruker kumelk: Aminosyresammensetningen i quinoa blir av Verdens Helseorginasjon regnet som fullgod med melkeproteinene 🙂 Quinoa inneholder i tillegg mer kalsium enn melk 🙂

Quinoa er også ypperlig å ha i salater (kok hel quinoa, hvit/rød/svart) og koke grøt av (flakene). Det er en ting som er viktig før du begynner å tilberede quinoaen: skyll frøene godt!

Jeg begynte å bruke disse «mirakelfrøene» tidligere i år, og jeg har så absolutt latt meg imponere over den gode energien de tilfører kroppen min 🙂 Og jeg tuller ikke, du kjenner forskjell. Quinoa er energimat! Ikke nøl – løp og kjøp 😉 Du finner quinoa i helsekostbutikker. Vi anbefales å bruke quinoa ukentlig (og mer enn gjerne daglig). Etter at du har åpnet forpakningen bør du oppbevare den svalt og i en lufttett boks.

Har som plan å bake kjeks av quinoa. Når det blir tør jeg ikke å si noe om, men jeg kommer til å blogge om det, så om du har blitt nysgjerrig på bruken av disse frøene, følg med 😉

Og til alle jenter som leser dette: kroppen vår er slik skapt at vi trenger vegetabilske proteiner, mer enn gutta. Vi fungerer rett og slett bedre da! Så ta dagens utfordring: Bytt ut noe av de animalske proteinene (fra kjøtt) med vegetabilske proteiner 🙂 Og bruker du quinoa i brød blir de sunnere, saftigere og gir energi som varer lenger 😉

Andre melsorter som også er rike på vegetabilske proteiner er for eksempel: kokosmel, kikertmel, ammarantmel. Og hva er så disse sier du – jo det skal jeg fortelle deg, en annen gang 😉

Enn så lenge: Ha en aldeles fortreffelig positiv dag 🙂

NB! De av oss som ikke tåler gluten kan reagere på denne urten, så prøv deg fram. Jeg tåler quinoaen, til tross for at jeg ikke tåler hvetestivelse, men dette er individuelt.

PS: 2013 er faktisk kåret til «Quinoa-året» av FN – ennå en god grunn til å bli kjent med denne planten.