Tro kan flytte fjell

Du verden, du verden! Nå er jeg så sprekkeferdig av glede og lykke at jeg ikke vet helt hvilken fot jeg skal stå på 🙂 🙂 🙂

Lite, (faktisk ingenting), visste jeg for 1 år siden at jeg idag skulle sitte her med pensumstoff i fanget. Pensum knyttet opp til utdanning innenfor naturmedisin og alternativ behandling. For 1 år siden våget jeg ikke å drømme om dette en gang. 

15 måneder etter at jeg startet på veien til å spise meg frisk (kostholdstilrettelegging og -omlegging), med alternative behandlinger, naturmedisin og kosttilskudd, gode og lærerike samtaler med ernæringsterapeut osv, er jeg ikke lenger «lenket til» senga, sofaen og toalettet. Hvordan det føles? Egentlig helt uvirkelig. Og mest av alt: Helt ubeskrivelig befriende herlig!

Idag har jeg begynt på en ny og spennende reise: reisen fram mot å bli godkjent naturmedisinsk ernæringsterapeut. Jeg må ta meg selv i nakken for å ikke tro at jeg har fått superkrefter, men det er slik det føles 🙂 I første omgang skal jeg studere på deltid. Så får jeg se når jeg kan tillate meg å trappe opp studiemengden.

Nå vet dere grunnen til at det mest sannsynlig kommer til å variere hvor mye jeg er her inne og skriver. Jeg er fullstendig fasinert og bergtatt av matens store og viktige rolle og innvirkning på vår fysiske og psykiske helse. Jeg er også fullstendig fasinert og bergtatt av kroppens egen naturlige helbredelsesprosess. Så fasinert og bergtatt at jeg rett og slett bare MÅ lære mye, mye mer! 

Saudehornet

– Tro flytter fjell! Helt sant 😉 –   

 

 

 

Hverdagslidenskaper


To av mine definitivt største lidenskaper er å være aktiv ute i frisk luft og å lage mat. Slett ingen dum kombinasjon ifølge meg selv, for det blir mye god, ren, næringsrik og sunn nistemat på denne måten 🙂 Og etter mye frisk luft og god mat er det kjekt å titte innom her og skrive noen ord – for da har jeg ro i kropp og sinn og skrivekløa gjør seg skikkelig gjeldende 🙂

«Tidlig krøkes» heter det. Som 3-åring fikk jeg mitt første fjelldiplom etter å ha gått x-antall fjellturer, noe jeg så absolutt ikke har sluttet med (når vi ser bort fra den tidsepoken hvor jeg stort sett var knyttet til senga, sofaen og toalettet) og noe jeg så absolutt håper jeg har helse til å gjøre som 80-åring også. Ettersom det ikke er så lenge siden jeg kunne gjenoppta fjellgåingen min, er det en stor seier hver gang jeg er på en fjelltopp. Fjelltoppene er ikke så høye ennå, men fjellhøyden øker i takt med helsa mi. Og til topps vil jeg!

Varde i sol varde i tåke turkamerater

Mine trofaste turkamerater 😉 Sol eller ikke sol, fjellturen er fantastisk uansett!