Mine favorittpannekaker

Idag vil jeg dele min favorittpannekakeoppskrift. Pannekakene er naturlig frie for gluten, uten melk, uten mais osv så disse er vennlige mot de fleste mager, dog ikke de som reagerer på egg. IBS-vennlige er de også 🙂

 

QuinoapannekakerDisse pannekakene er rike på protein, så de metter godt 🙂 Pannekakene inneholder nesten 1 egg pr stk. I tillegg til egg som proteinkilde er quinoaen med på å høyne proteininnholdet. Og som vi husker fra tidligere blogginnlegg er quinoaen en super kalsiumkilde – noe også egg er 😉 Aminosyresammensetningen i quinoaen er super for kroppen vår. I tillegg er denne superurten rik på vitaminer og mineraler som er viktige for å smøre og vedlikeholde maskineriet vårt. Med andre ord er det mange plusser med disse pannekakene – i tillegg til at de smelter på tunga 🙂 Hva er aminosyrer, spør du? Jo, det er proteiner det 🙂 Om du ønsker å lese mer om quinoaens supre egenskaper, finner du det ved å søke opp quinoa oppe i søkevinduet («Bli kjent med quinoa») eller trykke her:   http://bedrehverdagblog.com/2013/08/07/bli-kjent-med-quinoa/ 

Jeg har nevnt det tidligere, men det er noe med at en god ting kan ikke sies for ofte… 😉 Jeg er fullstendig hektet på quinoa. Og da mener jeg virkelig HEKTET! Quinoa metter godt samtidig som den er som balsam for min følsomme IBS-mage. For ikke å nevne dets supre næringsinnhold – igjen 😉 Om du ikke allerede har kastet deg inn i quinoaens verden, anbefaler jeg deg på det sterkeste å gjøre det. Hverken du eller kroppen din vil angre. Quinoaen har en litt framtredende og nøtteaktig smak. Om du synes den har en uvant smak til å begynne med, er jeg ganske overbevist om at du vil like den stadig bedre etterhvert som du smaker den mer. Her i huset momser prinsessen min på 4 år kokt quinoa som det skulle være godteri 😉 Quinoaen er super såvel til middag som i desserter. Jeg bruker quinoamel når jeg baker kaker, kokt quinoa og guinoamel i pannekaker, kokt quinoa i grøt, quinoamel i kjekser osv…… Hel quinoa smaker fortreffelig i kjøttsuppe – bare prøv! Som sagt: Jeg er hektet 🙂

 

Og nå til selve oppskriften:

OPPSKRIFT PÅ QUINOAPANNEKAKER ALA REN LIVSGLEDE

Antall pannekaker: ca 12 stk

9 egg

3 dl vann

3 ts johannesbrødkjernemel

En god del kokt hel, hvit quinoa

Quinoamel

Ca 1 ss kardemomme (nøkkelen til gode pannekaker!)

Litt himalayasalt

1-1,5 ss lønnesirup

Ca 1 ts vaniljepulver

Smeltet ghee (klaret smør) 

Ghee til steking

 

Framgangsmåte: Start med å koke quinoaen som anvist. Pisk sammen eggene, johannesbrødkjernemelet, kardemommen, vaniljepulveret og himalayasaltet. Pisk så inn ca halvparten av vannet før du tilsetter den kokte og avkjølte quinoaen. Når jeg lager disse pannekakene liker jeg en glatt røre, så jeg tar fram stavmikseren og kjører på til røren er glatt og fin. Til slutt tilsetter jeg resten av vannet, lønnesirupen, smeltet ghee og tilpasser tykkelsen på røren med quinoamelet. Jeg liker at smakene skal få sette seg i røra før jeg steker den. Som regel lager jeg røra dagen i forveien. Om du vil ha pannekakene raskere enn som så, se om du kan gi røra 30 min hviletid før du begynner stekingen 😉

Bruksområde / serveringstipsPannekakene er supre til middag som for eksempel tilbehør til en god suppe, som wraps med middagsrester i til lunsj, som wraps til tacokvelden, til dessert med for eksempel et hjemmelaget sjokoladepålegg eller med oppkuttet frukt, bær og hakkede nøtter med smeltet ekstra virgin kokosnøttolje over for en eksotisk variant, til nistematen, som turmat osv. Bruksområdet er uendelig 🙂

 

Tips 1: Om du ønsker pannekaker i en fei, kan du bytte ut kokt quinoa med quinoaflak eller bare bruke quinoamel. Jeg liker å bruke hel quinoa da næringsstoffene er bedre bevart ettersom urten / frøene ikke er malt / knust, men næringsinnholdet er fortsatt høyt i pannekakene om du går for den raske varianten 😉 

Tips 2:  Ghee kan du bytte med kokosnøttolje. Denne får du enkelt kjøpt hos helsekostbutikker og i økologiske dagligvarehandler. Og som det meste som er å få kjøpt: du kan også bestille den på internett.  Kokosolje er også en god fettkilde som holder seg stabil ved høye temperaturer. Kokosnøtt er ikke en nøtt, så om du reagerer på nøtter vil du tåle kokosolje. (Kokosnøttallergi er en annen allergi enn nøtteallergi).

Kokosolje

 

Kokosnøttolja til høyre kan du bruke til steking. Denne smaker ikke kokos. Olja til venstre er jomfruelig og har en nydelig smak av kokosnøtt. Denne tilsetter du etter at du er ferdig med å tilberede maten for å bevare de gode fettsyrene, vitaminene, mineralene og antioksidantene som denne oljen inneholder. Den jomfruelige kokosnøttolja smaker for eksempel fortreffelig i grøt (som du rører inn ved servering etter endt koketid). Det finnes selvsagt flere produsenter / leverandører av kokosolje. Oljene på bildet stammer fra en av de typene jeg bruker. 

Kommentar: Ghee er smør hvor melkeproteinene er fjernet. Med andre ord er det trygt å bruke for de av oss som reagerer på melkeproteiner. Jeg er helfrelst på ghee mellom annet på grunn av at det tilsetter maten god smak samtidig som det er en god fettkilde som holder seg stabil ved høge temperaturer. Det utvikler seg med andre ord ikke transfett når vi steker maten i ghee i motsetning til ved bruk av frøoljer som er ustabile ved temperaturer over 120 grader. Ghee kan du enkelt lage selv, eller du kan kjøpe det på helsekost og i økologiske dagligvarehandler. Jeg skal beskrive fremgangsmåten her på bloggen min ved neste anledning, med et tips som gjør det hele ennå enklere 😉

NB!  Til tross for at quinoa er naturlig fri for gluten kan noen som er overfølsomme for gluten likevel reagere på quinoa. Er du i tvil prøver du deg forsiktig fram.  

 

KOS DEG! Signatur 2

 

Så hoppendes glad!

cropped-overfc3b8rt-des-11-2011.jpg
Du å du, det er godt å være her inne igjen! Det er så altfor lenge siden sist. Men endelig er jeg her 🙂 Og dere kan tro jeg har mye på hjertet! Jeg skal prøve så godt jeg kan å få skrevet litt mer regelmessig framover. Førstepri for bruk av min energi er familien min, matlaging og turer ute i frisk luft. Dernest studier og blogg. Ideelt sett skulle jeg mer enn gjerne ha fått gjort alt hver dag – for det er det jeg har lyst til. Det er frustrerende ikke å strekke til til alt det kjekke jeg ønsker å gjøre. Men jeg trøster meg med at den dagen vil komme 😉 Det er jeg overbevist om!

Mye har skjedd siden sist jeg blogget. Mye godt 🙂

På forsommeren nevnte jeg at jeg begynte med kosthold tilrettelagt for IBS (irritabel tarmsyndrom), såkalt lav FOD-MAP kosthold, noe som kort fortalt innebærer at jeg holder meg borte fra / har redusert inntaket av de typene karbohydrater som trigger IBS. Og det virker så absolutt!!! Det er helt ubeskrivelig herlig å ha en mage og tarmer som spiller på lag med kropp og sjel 🙂 🙂 🙂 Jeg nevner også sjel, for tro det eller ei: det vi spiser virker inn på så mange prosesser i kroppen. Ikke bare fordøyelsen, opptaket og nyttiggjørelsen av næringsstoffer. Også tankene og handlingsmønstrene våre påvirkes i stor grad av hvordan kroppen takler den maten den blir servert. (Og omvendt….).

Etter flere uker på streng lav FOD-MAP kosthold har kroppen min fått opparbeidet seg mer toleranse for matvarer som før var fullstendig trøblete, til tross for at de er lave på FOD-MAPs. Dette innebærer at jeg nå kan variere mer i matveien og fortsatt være helt finfin i mage / tarm. YEAH! I tillegg har jeg begynt å drikke kraft hver dag – flere ganger daglig – noe som sammen med FOD-MAP kostholdet gir meg en utrolig god synergieffekt på mage, tarm og resten av kroppen fra topp til tå 🙂 Og det med kraft er så såre enkelt: Jeg har bare satt på ei gryte med kraftbein, vann, himalayasalt og gode urter, gitt det hele et oppkok for så å trekke på svak varme i 12-24 timer. Og vips så har jeg nydelig god kraft å putte i mitt krus til ren og skjær nytelse 🙂 Og for ikke å snakke om den herlige beinmargen og fettrike kjøttet som følger med på kjøpet. NAMMIS! Og tro meg, for frostpisten meg er det så absolutt kjærkomment å ha noe varmt å drikke ettersom jeg ikke tåler te og ikke drikker kaffe.

Det med kraftens kraftfulle virkning er så absolutt ikke noe tull. Etter flere år med kroniske plager av både det ene og andre slaget, og etter at jeg har ufarliggjort det meste for min egen del etter at jeg begynte å prate og blogge om både intoleranser, mage- / tarmproblemer, kronisk utmattelse og tretthet, tvang, angst og andre ubalanser i kroppen er det ikke så mye som er tabu for meg å snakke om lenger. Ei heller det som av naturlige årsaker kommer ut igjen av kroppen etter at vi har spist… For første gang på årevis er jeg ikke avhengig av å ha et toalett i nærheten, ikke er jeg plaget med smertefull luft som tidligere kom ut både i tide og utide, ikke er jeg plaget med oppblåst mage, ei heller en urolig mage, ikke trenger jeg lesestoff tilgjengelig på toalettet lenger da toalettbesøkene er raskt unnagjort ettersom avføringen er fast og fin, ikke er jeg lenger plaget med lengre nattlige toalettbesøk i tillegg til de daglige tidkrevende toalettbesøkene osv osv. For å ikke snakke om et mer stabilt energinivå, som sakte men sikkert også øker. Om jeg kommer til å fortsette å drikke kraft daglig? Definitivt.

Mage- og tarmproblemer er et økende problemområde som mange vegrer seg for å snakke om. Det viser seg at problemer rundt mage og tarm er et svært tabubelagt samtaleemne samtidig som det er en svært vanlig plage / lidelse. Om du sliter med en trøblete mage er mitt råd til deg å søke hjelp. Å kontakte lege er alltid lurt for å utelukke alvorlige lidelser. Jeg for min del har i tillegg fått god hjelp av alternativ behandling i tillegg til kosthold tilrettelagt for IBS og andre «nøkler» som jeg har funnet på min vei til å spise meg frisk fra kronisk utmattelse og andre plager. Å finne årsakene og behandle de står sterkt i fokus hos meg. Å bare skulle dempe symptomene er for meg hverken nok eller tilfredsstillende. Jeg vil ha en kropp i balanse 🙂 Med andre ord en frisk kropp.

Jeg har aldri vært fan av dietter og et bestemt kosthold som «alle» skal følge. Kroppene våre er forskjellige og trenger ulik sammensetning av drivstoff for å fungere best mulig. Nøkkelen er å lytte til kroppen og spise det den vil ha (og ikke hodet). Lite visste jeg i april i fjor at kostholdet mitt nå skulle bestå av mye protein og fett. Karbohydratdelen er kraftig redusert, både i form av stivelse, sukker og korn. Ikke fordi jeg har blitt tilhenger av ett bestemt kostregime. Men som et resultat av at jeg har lært meg å høre etter hvilke type drivstoff kroppen min vil ha. Og tro meg: Forskjellen er formidabel!